Last updated:
06/09/2023
06/09/2023
Please note that not all the information on this page is available in English
Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren fikk innvilget beskyttelse. Nemnda mente at situasjonen for kvinner i Afghanistan innebar at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Bakgrunn
Klageren hadde fått endelig avslag på søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Hennes asylforklaring om at hun var uten trygt mannlig nettverk i hjemlandet, var ikke blitt lagt til grunn. UNE mente klageren hadde tilbakeholdt opplysninger om familie og nettverk i Afghanistan.
Etter Talibans maktovertakelse i Afghanistan ba hennes advokat på nytt om at UNE måtte revurdere saken, og viste til situasjonen for kvinner i Afghanistan. Advokaten viste også til at klageren var hazara og dessuten til den generelle sikkerhetssituasjonen i landet.
UNE behandlet omgjøringsanmodningen i nemndmøte uten personlig fremmøte.
UNEs vurdering
Landrådgiver fra Landinfo møtte i nemnda for å redegjøre for situasjonen i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse og de endrede forholdene for kvinner og jenter i landet. Nemnda gjennomgikk også en rekke landrapporter om temaet.
Nemnda påpekte at en persons identitet omfatter blant annet navn, statsborgerskap, alder og familieforhold. Ved å holde tilbake informasjon om sitt familienettverk, hadde klageren også holdt tilbake informasjon om sin identitet. Nemnda viste til at klageren hadde blitt konfrontert med opplysningene om nettverk tidligere, men hadde valgt å fastholde sin forklaring. Etter en helhetlig vurdering av opplysningene i saken la nemnda til grunn at klageren var afghansk borger, men tok ikke stilling til om hennes identitet var sannsynliggjort utover dette, siden det ikke hadde betydning for resultatet i saken.
På bakgrunn av landinformasjonen mente nemnda at situasjonen for kvinner hadde blitt vesentlig forverret på alle livsområder etter Talibans maktovertakelse. Begrensningene og påbudene jenter og kvinner i Afghanistan er tvunget til å leve med under Taliban, er nå så alvorlige og omfattende at de etter en samlet vurdering måtte anses å utgjøre forfølgelse i flyktningkonvensjonens og utlendingslovens forstand. Nemnda la vekt på at begrensninger i kvinners rettigheter er svært inngripende og rammet kvinner i de fleste faser i livet. Nemnda viste til at vurderingen er i tråd med nyere asylpraksis i sammenliknbare land som Sverige, Danmark og Finland, og anbefalingene fra EUAA og UNHCR.
Videre kom nemnda etter en helhetlig vurdering til at afghanske kvinner må sies å tilhøre en spesiell sosial gruppe. Nemnda la blant annet vekt på andre nordiske lands praksis, der det gis beskyttelse på grunn av kjønn alene.
Nemnda påpekte videre at klageren ikke kunne få beskyttelse av myndighetene i hjemlandet, da det var nettopp de facto myndighetene, Taliban, som var forfølgeren. Det var videre uaktuelt å henvise henne til internflukt.
Nemnda konkluderte med at klageren var flyktning og hadde krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Klageren fikk en femårig oppholdstillatelse i Norge.