Last updated: 30/11/2023 30/11/2023

Sammendrag: Familie

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Ektefellen (referansepersonen) oppfylte verken kravet om nok tidligere inntekt eller fremtidig inntekt. Det var heller ikke grunnlag for å gjøre unntak fra noen av vilkårene.

Sakens bakgrunn

Klageren søkte om familiegjenforening med sin ektefelle (referansepersonen) i 2020. Sammen med søknaden ble det blant annet levert inn bekreftelse på at ektefellen hadde vært fulltidsstudent fra juni til desember 2020 og at hun hadde fått flyktningstipend for å ta videregående utdanning fra 2017 til 2019. UDI avslo søknaden fordi underholdskravet ikke var oppfylt.
 
I klageomgangen opplyste referansepersonen blant annet at hun mottok arbeidsavklaringspenger og ville få innvilget uføretrygd. Hun fikk behandling for sine psykiske helseproblemer, og hun trengte at klageren kom til Norge. Hun opplyste også at hun hadde fått plass på et heltidsstudium med studiestart i august 2022. Hun la også frem en kontoutskrift som viste at hun hadde bankinnskudd på rundt 394 000 kroner. Hun ba om at saken skulle avgjøres i nemnd, slik at hun kunne forklare seg om sin helsesituasjon.
 

UNEs vurdering

UNE vurderte først kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen må ha inntekt som tilsvarer minst 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp. På vedtakstidspunktet var dette 300 988 kroner. Dette må sannsynliggjøres ved dokumentasjon.
 
Opplysninger fra Skatteetaten og NAV viste at referansepersonen ikke var registrert med noen arbeidsforhold eller arbeidsinntekt. Opplysningene viste derimot at hun mottok arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke en inntekt som regnes med i kravet til fremtidig inntekt. Hun hadde lagt frem dokumentasjon på at hun hadde mottatt 146 000 kroner i studiestøtte fra Lånekassen for studieåret 2022/2023. Denne inntekten var ikke tilstrekkelig. Det var derfor ikke sannsynliggjort at hun ville ha tilstrekkelig inntekt frem i tid.
 
UNE vurderte deretter kravet til tidligere inntekt. Referansepersonen må kunne dokumentere å ha hatt en inntekt på minst 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp, og inntekten må være bekreftet av skattemyndighetene. I 2022 var dette 300 988 kroner. Siden referansepersonen var student, kunne også utdanningslån og utdanningsstipend tas med i beregningen.
 
Det gikk frem av skattemeldingen at hun hadde en skattbar inntekt på 216 558 kroner i 2022. Hun hadde også mottatt rundt 53 000 kroner i studiestøtte for høsten 2022. Dette utgjorde til sammen en inntekt på rundt 270 000 kroner. Dette var ikke tilstrekkelig. Utdanningsstøtte for våren og sommeren 2022 kunne ikke tas med i beregningen, siden hun da var elev ved en videregående skole. Det var heller ikke grunnlag for å gjøre unntak fra kravet til tidligere inntekt, fordi hun ikke kunne dokumentere at hun hadde oppnådd minst 60 studiepoeng det siste året.
 
UNE vurderte deretter om det var "særlig sterke menneskelige hensyn" i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet. Referansepersonen hadde ikke sendt inn noe dokumentasjon om sin helsesituasjon.  UNE viste til at regelverket har tatt høyde for tilfeller der referansepersonen ikke kan jobbe på grunn av helseproblemer ved at uføretrygd vil kunne oppfylle kravet, og at inntektskravet da er lavere. Lovgiver har tatt et bevisst valg med hensyn til hvilke trygdeytelser som skal medregnes. Helseproblemene til referansepersonen var derfor i seg selv ikke nok til å gjøre unntak fra underholdskravet. Innvandringsregulerende hensyn tilsier også at det skal svært mye til for å gjøre unntak av helsemessige grunner. UNE la også til grunn at hun vil bli ivaretatt av det norske helsevesenet.
 
Med hensyn til opplysningen om at referansepersonen ville få innvilget uføretrygd, viste UNE til at saken ikke kunne stilles i bero i påvente av dette. Når en søknad er levert, må søkeren forvente at søknaden behandles, og det er søkeren som må bære risikoen for at vilkårene ikke er oppfylt på vedtakstidspunktet. Det var heller ikke opplysninger i saken om at det var varige hindringer for at familieinnvandring kan skje i fremtiden, eller opplysninger om at det vil være umulig å oppfylle underholdskravet.
 
UNE bemerket også at det ikke var holdepunkter for at et nemndmøte ville endre vurderingen i saken. UNE mente at saken var tilstrekkelig opplyst gjennom de innsendte opplysningene og at det var forsvarlig å basere vurderingen på dette. Det skal svært mye til for å gjøre unntak fra underholdskravet av helsemessige årsaker. Dersom helseproblemer skal vurderes og tillegges betydning, må de være dokumentert skriftlig ved en utfyllende legeerklæring. At referansepersonen ville møte og forklare seg om sin helsetilstand, ville derfor ikke få avgjørende betydning.
 
UNE vurderte deretter om det skulle gjøres unntak fra underholdskravet på grunn av åpenbar forsørgelsesevne.  For å få unntak på dette grunnlaget kan det ikke være tvil om at kravet til selvforsørgelse er oppfylt. Dette er ment å være en snever unntaksbestemmelse. Det gikk frem av referansepersonens skattemelding at hun hadde et bankinnskudd på 455 000 kroner, men det var ikke klart om dette var penger som var disponible for henne. UNE ba likevel ikke om utfyllende opplysninger, siden dette uansett ikke hadde avgjørende betydning for saken. Hennes nettoformue var på rundt 50 000 kroner. Dette var etter praksis ikke tilstrekkelig til å si at partene var åpenbart selvforsørget. UNE la også vekt på at referansepersonen ikke hadde arbeidsinntekt, men mottok arbeidsavklaringspenger og studiestøtte.
 
UNE vurderte til slutt om det skulle gjøres unntak fra underholdskravet fordi referansepersonen var student. For å få unntak på dette grunnlaget må underholdskravet ha vært oppfylt på søknadstidspunktet. Referansepersonen må også ha mindre enn ett år igjen av studiene. UNE viste til vurderingen av kravet til fremtidig inntekt, og at det ikke var opplysninger i saken om at kravet til fremtidig inntekt hadde vært oppfylt på søknadstidspunktet eller på noe annet tidspunkt under behandlingen av saken. UNE viste også til at referansepersonen hadde mottatt arbeidsavklaringspenger siden juli 2020, og søknaden ble levert etter dette. Utenom arbeidsavklaringspenger og utdanningsstøtte hadde referansepersonen hatt en arbeidsinntekt på litt over 26 000 kroner i perioden juni-august 2021. Dette var ikke tilstrekkelig. Det ble derfor heller ikke gjort unntak på dette grunnlaget.
 

Var dette sammendraget nyttig?