Sammendrag: Visum
Klageren søkte om visum etter EØS-regelverket som familiemedlem av EU/EØS-borger bosatt i Norge. UNE mente i likhet med UDI at det ikke var sannsynliggjort at det forelå et reelt forsørgelsesbehov.
Bakgrunn
Klageren søkte om visum etter EØS-regelverket som forelder som blir forsørget av EU/EØS-borger i Norge (referansen). UDI avslo søknaden etter utlendingsloven § 10 sjette ledd, utlendingsforskriften § 3-8 og visumforordningen artikkel 1 nr. 2 og EU-direktiv 2004/38/EF og viste til at det ikke var dokumentert at klageren hadde et reelt behov for forsørgelse av referansepersonen. UDI viste til at pengeoverføringer ikke var adressert til klageren og det var heller ikke gitt informasjon om klagerens situasjon eller individuelle behov i hjemlandet. I klagen ble det bedt om at avslaget ble omgjort fordi klageren hadde et ønske om å besøke barn og familie i Norge.
UNEs vurdering
UNE opprettholdt avslaget og var enig i UDIs vurdering om at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at klageren var blitt forsørget av EU/EØS-borgeren i hjemlandet. Dokumenterte overføringer var ikke sendt direkte til klageren, men til andre familiemedlemmer og var også merket "savings". Det var heller ikke gitt andre opplysninger som tilsa at overføringene var nødvendige for å ivareta klagerens grunnleggende behov i hjemlandet.