Sammendrag: Arbeid

Klageren søkte via sin arbeidsgiver om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Han skulle arbeide med klargjøring av biler for salg og bistå med salg ved behov. Vedlagt var blant annet kopi av pass, UDIs skjema for arbeidstilbud og vitnemål.

 

UDI avslo søknaden fordi de mente at klageren ikke hadde kompetanse som faglært og det heller ikke var nødvendig med slik kompetanse for stillingen han var tilbudt. Han var dessuten ikke tilbudt høy nok lønn.

 

I klagen skrev advokaten at klageren hadde gjennomført en treårig utdannelse innen salg på videregående skole. Han måtte dermed regnes som faglært. Arbeidsgiver hadde fylt ut skjemaet for arbeidstilbud feil, og advokaten påpekte at det var behov for en selger i stillingen, som først og fremst skulle arbeide med salg. Klageren hadde relevant utdannelse for nettopp dette. Arbeidsgiveren hadde dessuten justert opp lønnstilbudet. Vedlagt lå et nytt arbeidstilbud.

 

UDI endret ikke sin vurdering. I klageoversendelsen til UNE skrev de blant annet at klageren hadde dokumentert at han var utdannet selger og var tilbudt høy nok lønn. Han hadde imidlertid ikke dokumentert at det var nødvendig med faglært kompetanse i den aktuelle stillingen.

 

UNE viste til at reglene om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker stiller krav om at kompetansen klageren har, er relevant for stillingen han er tilbudt. Se utlendingsforskriften § 6-1 første ledd bokstav a.

 

UNE gjennomgikk informasjonen om den aktuelle stillingen, men fant at det ikke var sannsynliggjort at det var nødvendig med faglært kompetanse for jobben som bilselger. UNE viste til at det i utgangspunktet ikke kreves formell utdanning for å arbeide som selger i Norge. Det var ikke sannsynliggjort at arbeidsoppgavene som var beskrevet, likevel krevde faglært kompetanse. Arbeidsbeskrivelsen var ikke detaljert nok.

 

UNE mente videre at det nye arbeidstilbudet fremstod som en tilpasning for å oppfylle kravene til en arbeidstillatelse. De to fremlagte arbeidstilbudene var for forskjellige stillinger, som stilte ulike krav til kompetanse og ulik lønn. UNE påpekte at dette var helt sentrale forhold ved et arbeidstilbud og mente disse opplysningene ikke kunne være oppgitt ved en feil.