Sammendrag: Familie

Et mindreårig barn søkte om familieinnvandring med sin far (referanseperson) i Norge. UDI avslo søknaden fordi kravet til sikret underhold ikke var oppfylt. UDI mente at kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt, og at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak. Kravet til tidligere inntekt var heller ikke oppfylt. UDI mente det ikke var særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet. 

 

Klagerens mor hadde også søkt om oppholdstillatelse for familieinnvandring med referansepersonen. Hennes søknad ble avslått samme dag.

 

I klagen opplyste faren at han hadde vært lærling og mottatt studiestøtte fra Lånekassen. Han måtte slutte som lærling på grunn av sykdom. Han jobbet også i en 50 prosent-stilling. 

 

Klagerens advokat mente at underholdsvilkåret var oppfylt. Referansepersonen hadde flere deltidsstillinger, i tillegg til den faste 50 prosent-stillingen. Han hevdet også at studiestøtten måtte regnes som tidligere inntekt.

 

For å oppfylle vilkåret om tidligere inntekt, må referansepersonen ved forrige skatteoppgjør ha hatt en inntekt som tilsvarer minst 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp. På UNEs vedtakstidspunkt var dette 296 417 kroner. Faren oppfylte ikke dette vilkåret.

 

Når en referanseperson tar høyere utdanning (høyskole eller universitet), tas støtte fra Lånekassen med i beregningen av tidligere inntekt. Faren mottok studiestøtte for fagopplæring, det vil si en utdanning som leder frem til et fagbrev. Dette er utdanning på videregående skoles nivå. Studiestøtten hans kunne derfor ikke regnes med i beregningen av tidligere inntekt.

 

UNE tok ikke stilling til om kravet til fremtidig inntekt var oppfylt fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken.

 

Det kan gjøres unntak fra underholdskravet når "særlig sterke menneskelige hensyn" tilsier dette. Det skal mye til for å gjøre unntak. Bestemmelsen er ment for helt spesielle tilfeller der det vil være klart urimelig å avslå en søknad fordi underholdskravet ikke er oppfylt. UNE viste til at barnet bodde sammen med sin mor i hjemlandet og at det ikke var opplysninger i saken om at moren ikke var i stand til å gi barnet tilstrekkelig omsorg. Selv om den beste løsningen for barnet kan være å flytte til Norge, er ikke det tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Det var ikke opplysninger om at barnet har et særlig behov for å bo sammen med begge foreldrene utover det som gjelder for barn generelt.

 

UNE mente heller ikke at det var åpenbart at faren var i stand til forsørge seg selv og klageren, fordi det ikke var dokumentert at han hadde formue av en viss størrelse.