Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren fikk oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. UNE mente at klagerens psykiske helsetilstand og manglede tilknytning til Afghanistan gjorde at han hadde svake forutsetninger for å etablere seg i landet.
Bakgrunn
Klageren hadde fått endelig avslag på søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag for nærmere ti år siden. UNE henviste klageren til internflukt og mente at den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan ikke var til hinder for retur.
Klagerens advokat ba UNE i 2022 om å omgjøre vedtaket på grunn av den endrede sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen etter Talibans maktovertakelse. Advokaten forklarte at klageren ville være utsatt ved retur fordi han blant annet tilhører en etnisk minoritet, aldri har bodd i Afghanistan og har oppholdt seg lenge i Europa. Det ble også opplyst om at klageren hadde psykiske helseutfordringer som gikk ut over hans daglige funksjonsnivå.
UNEs vurdering
UNE vurderte saken på nytt og kom frem til at klageren fremdeles ikke hadde et beskyttelsesbehov. UNE mente derimot at det samlet sett forelå sterke menneskelige hensyn i saken, og klageren ble innvilget opphold etter utlendingsloven § 38.
Klagerens psykiske helsetilstand, manglende behandlingsmuligheter i hjemlandet og manglende tilknytning dit tilsa at det vil være vanskelig for ham å etablere et liv i Afghanistan. De vanskelige humanitære forholdene gjør det generelt utfordrende å skulle etablere seg i landet etter å ha vært bosatt utenlands i flere år. Klageren tilhører også en etnisk minoritet.
UNE la til grunn at klagerens helsetilstand ville påvirke hans mulighet til å klare seg i Afghanistan. Han har ikke en alvorlig sinnslidelse, men UNE la likevel til grunn at den psykiske helsen påvirker hans daglige funksjonsnivå. UNE mente at klageren ville fått begrenset oppfølging for helseproblemene ved retur til hjemlandet. Klageren hadde begrenset tilknytning til Afghanistan da han aldri har bodd der. Det ble også tillagt vekt at klageren har sin ektefelle i Norge.
UNE mente videre at innvandringsregulerende hensyn samlet sett ikke var til hinder for å gi en tillatelse. Klageren hadde overtrådt utlendingslovens regler ved å ikke reise etter endelig avslag og å oppholde seg ulovlig i Norge og Europa over flere år. UNE la likevel større vekt på klagerens svake forutsetninger for å etablere seg i Afghanistan og hans tilknytning til Norge gjennom sin ektefelle.
Klagerens identitet ble vurdert som tilstrekkelig dokumentert, og han fikk en oppholdstillatelse uten begrensninger.