Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse
Klageren fikk permanent oppholdstillatelse. I motsetning til UDI mente UNE at klageren ikke hadde hatt flere arbeidsgivere samtidig, og at han hadde mottatt lønn i lang nok tid.
Bakgrunn:
Klageren hadde hatt en midlertidig oppholdstillatelse som faglært i Norge. Ett av vilkårene for en slik tillatelse er at man skal jobbe heltid hver måned med kun en arbeidsgiver om gangen. Grunnlaget for den midlertidige oppholdstillatelsen skal være oppfylt de siste tre årene for å få permanent oppholdstillatelse.
UDI avslo søknaden om permanent oppholdstillatelse fordi klageren ikke oppfylte kravene for oppholdstillatelsen de siste tre årene. Etter langvarig praksis godtas inntil tre måneders glipp i løpet av tre år der vilkårene ikke er oppfylt. Klageren hadde etter UDIs syn hatt fire måneder hvor han ikke hadde fått utbetalt lønn. UDI viste også til at han hadde mottatt lønn fra to arbeidsgivere samtidig i en periode.
UNEs vurdering:
UNE viste til at de to bedriftene som klageren hadde fått utbetalt lønn fra, hadde ulik geografisk beliggenhet. UNE la derfor til grunn at klageren ikke kunne ha arbeidet på to forskjellige steder samtidig. Klageren måtte derfor ha hatt flere arbeidsgivere etter hverandre. UNE var også uenig med UDI i at klageren ikke hadde fått lønn i fire måneder. Det fremgikk av inntektsopplysninger fra skatteetaten at han hadde mottatt lønn en av månedene det var snakk om.
UNE la også til grunn klagerens forklaring om at han hadde hatt ferie og startet å arbeide for ny arbeidsgiver en av de fire månedene. I henhold til fast praksis godtok UNE den resterende perioden hvor vilkårene for den midlertidige tillatelsen ikke var oppfylt.
De øvrige vilkårene for permanent oppholdstillatelse var oppfylt, og UNE omgjorde UDIs avslag.