Sammendrag: Familie

 

Et mindreårig barn (klageren) og hans bror søkte om familieinnvandring med sin far i Norge (referansepersonen). Det ble foretatt DNA-undersøkelser, som bekreftet familierelasjonen. UDI avslo søknaden fordi kravet til sikret underhold (underholdskravet) ikke var oppfylt. UDI mente at verken kravet til fremtidig inntekt eller kravet til tidligere inntekt var oppfylt. Det var ikke grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet. 

 

I klagen hevdet advokaten at det var sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet. Faren har en yrkesskade som gjør at han ikke kan oppfylle underholdskravet. Han mente også at det var til barnets beste å få oppholdstillatelse i Norge. Klagerens yngre søster, som er norsk borger, skulle snart flytte til Norge, og deres mor ville deretter søke om oppholdstillatelse med henne. Siden hele familien på sikt skulle bosette seg i Norge, var det beste for barnet å få opphold i Norge så snart som mulig for å få kjennskap til norsk kultur og språk. Advokaten opplyste også at det er uroligheter i det området der barnet og familien bor. Faren reiser derfor i perioder til dem for å hjelpe til med å holde barna trygge. 

 

De sendte inn oppdaterte medisinske opplysninger om farens yrkesskade.     

 

 

UNE vurderte først kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen må ha inntekt som tilsvarer minst 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp. På vedtakstidspunktet var dette 320 274 kroner i året. UNE innhentet opplysninger fra Skatteetaten og NAV, som viste at faren ikke var registrert med noen form for inntekt de siste tolv månedene. UNE mente derfor det ikke var sannsynliggjort at han ville ha tilstrekkelig inntekt fremover i tid.

 

Det var ikke grunnlag for å gjøre unntak fra kravet til fremtidig inntekt. Ifølge instruks fra Justisdepartementet til UDI er det unntak fra dette kravet for barn under 15 år uten omsorgsperson i hjemlandet (GI-08/2011). Instruksen er ikke bindende for UNE, men gir uttrykk for hvordan UNE forstår begrepet omsorgsperson. UNE la til grunn at barnet har en omsorgsperson i hjemlandet og viste til at barnet bor med sin mor i hjemlandet og har gjort det hele livet.  

 

UNE mente også at kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt. Referansepersonen må dokumentere å ha hatt en bekreftet inntekt på minst 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp. I 2023 var dette 313 845 kroner. Ifølge opplysningene fra Skatteetaten hadde faren ikke inntekt i 2023. Kravet til tidligere inntekt var derfor heller ikke oppfylt. 

 

UNE var enig i at det ikke var "særlig sterke menneskelige hensyn" i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet. Regelverket har tatt høyde for tilfeller der referansepersonen ikke kan jobbe på grunn av helseproblemer ved at utføretrygd av en viss størrelse kan oppfylle underholdskravet. Lovgiver har tatt et bevisst valg med hensyn til hvilke trygdeytelser som kan medregnes som inntekt. Farens helseproblemer kunne derfor ikke i seg selv tilsi at det gjøres unntak fra underholdskravet.

 

Innvandringsregulerende hensyn tilsier også at det skal svært mye til for å gjøre unntak fra underholdskravet av helsemessige årsaker. Klagerens sak skilte seg heller ikke vesentlig fra mange andre saker der referansepersonen har helseproblemer.    

 

Selv om den beste løsningen for barnet kunne være å flytte til Norge, sett hen til levevilkår generelt, var ikke dette tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. UNE viste til at barnet bodde med sin mor i hjemlandet, og det var ikke dokumentert at hun ikke kunne gi barnet tilstrekkelig omsorg. Det var heller ikke opplysninger i saken om at barnet hadde et særskilt behov for å bo sammen med sin far. Det var ikke opplysninger om at barnet kunne norsk, og UNE påpekte at det ville bli en overgang å flytte til Norge uten sin mor, venner og andre slektninger. Ved å flytte til Norge ville barnet se mindre til moren som har vært hans nærmeste omsorgsperson hele livet. Moren hadde heller ikke søkt om oppholdstillatelse i Norge. UNE viste videre til at innvandringsregulerende hensyn tilsier at vanskelige levevilkår ikke gir unntak fra underholdskravet.

 

Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at det var varige hindre for at familieinnvandring kan skje i fremtiden. Det var ikke opplysninger som tilsa at det vil være umulig å oppfylle underholdskravet. Det var heller ikke opplysninger som tilsa at partene ikke kan leve sammen i Irak.

 

UNE mente at det heller ikke var åpenbart at kravet til selvforsørgelse var oppfylt. For å få unntak på dette grunnlaget kan det ikke være tvil om at referansepersonen er i stand til å forsørge partene. Kravet var ikke oppfylt fordi det ikke var dokumentert at faren hadde en ligningsbasert nettoformue av en viss størrelse.