Sammendrag: Dublin

Klageren søkte om beskyttelse i Norge. Han oppga å være enslig mindreårig. UDI avslo søknaden fordi han først hadde søkt om beskyttelse i Sverige. UDI mente at det var svenske myndigheter som var ansvarlig for saken.

 

Advokaten påpekte at klageren var enslig mindreårig og hadde helseproblemer. Han mente dessuten at det ikke var gjort en tilstrekkelig vurdering av barnets beste.

 

UNE mente klageren kunne ha vært mindreårig da han søkte om beskyttelse første gang. Det var stor sannsynlighet for at han nå var over 18 år. UNE tok likevel utgangspunkt i alderen han hadde oppgitt, siden alder ikke hadde avgjørende betydning for utfallet i saken.

 

UNE viste til at mindreårige asylsøkere i utgangspunktet ikke overføres tilbake til landet som etter Dublin-regelverket skulle vært ansvarlig for ham eller henne. Dette gjelder imidlertid ikke mindreårige som allerede har fått ferdigbehandlet og endelig avslått sin søknad i ansvarslandet.

 

UNE viste til Justisdepartementets instruks GI-03/2013 til UDI, hvor det fremgår at hvis en person har fått avslag på sin asylsøknad etter realitetsbehandling i en annen medlemsstat, kan det fattes vedtak om overføring. UNE mente at det ikke var grunn til å fravike dette prinsippet i denne saken. Svenske myndigheter hadde akseptert overføringen. Det viste at også svenske myndigheter tolket regelverket slik at ved avslag etter realitetsbehandling , skal en mindreårig kunne overføres til ansvarslandet.

 

UNE mente videre at det ikke ville være i strid med barnekonvensjonen å returnere klageren til Sverige. Alle medlemsstatene i Dublin-samarbeidet har forpliktet seg til å overholde barnekonvensjonen. Dublin III-forordningen fastslår at medlemsstatene er bundet av sine folkerettslige forpliktelser. UNE la til grunn at Sverige overholdt disse forpliktelsene.

 

Norge kan nekte å vurdere en søknad om beskyttelse dersom et annet europeisk land, som har underskrevet Dublin III-forordningen, er ansvarlig for å behandle søknaden. Se utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b. I denne saken hadde altså Sverige akseptert at klageren skulle tas tilbake etter forordningens artikkel 18 (1) d. UNE mente at klagerens ønske om å få søknaden realitetsbehandlet i Norge ikke kunne tillegges vekt.

 

Klageren hadde ingen tilknytning til Norge som tilsa at søknaden likevel skulle behandles her. Han hadde et søsken i Norge, men søsken er ikke inkludert i definisjonen av familiemedlem i Dublin III-forordningen, se artikkel 2 bokstav g. Bestemmelsen nevner kun ektefelle eller ugift partner, mindreårige barn, verge eller foreldre der asylsøkeren er mindreårig. UNE viste for øvrig til at det finnes et eget regelverk om familieinnvandring, og at asylinstituttet ikke er ment å være et alternativ til dette.

 

En søknad om beskyttelse kan også vurderes i Norge fremfor i det ansvarlige Dublin-landet dersom det er særlige grunner som tilsier det. Se utlendingsforskriften § 7-4 annet ledd. UNE merket seg at klageren ikke hadde tillit til at hans sak var forsvarlig behandlet i Sverige. Det var ikke opplysninger som tydet på at svenske myndigheter hadde manglende evne eller vilje til å gi klageren en forsvarlig asylsaksbehandling, i samsvar med gjeldende konvensjoner og traktater. UNE påpekte at dersom det var opplysninger klageren ikke hadde gitt Sverige tidligere i søknadsprosessen, så måtte han gjøre disse kjent for dem.

 

UNE vurderte også opplysningen om at klageren hadde tuberkulose. UNE mente det ikke var informasjon i saken som tilsa at han hadde aktiv tuberkulose og dermed ikke kunne overføres til Sverige. En overføring ville ikke være medisinsk uforsvarlig.

 

UNE vurderte avslutningsvis om klageren var vernet mot retur til Sverige, men mente at han ikke var det. UNE la til grunn at Sverige hadde foretatt en individuell og forsvarlig behandling av hans søknad om beskyttelse. Det var ingen opplysninger om at svenske myndigheter returnerte personer til tredjeland i strid med prinsippet om non-refoulement, se blant annet flyktningkonvensjonen artikkel 33.

 

Klageren ble bortvist fra Norge.