Sammendrag: Familie

Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mor. I søknaden opplyste de at barnets far ikke hadde mulighet til å reise ut fra Eritrea for å signere samtykkeskjema fordi han ikke hadde reisedokumenter. Han kunne heller ikke kontakte eritreiske myndigheter da han var i militæret og risikerte å bli fengslet for å unndra seg militærtjenesten.  

 

I intervju ved ambassaden i Khartoum opplyste barnet at han hadde bodd med sin bestemor i Eritrea de første årene etter moren reiste til Norge. De to siste årene hadde han bodd med sin tante i Sudan. Han hadde ikke sett sin far på veldig lenge og han viste heller ikke hvor han var. Barnets tante ble også intervjuet og hun opplyste at hun hadde bodd sammen med barnet siden 2015.  

 

UDI avslo søknaden fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. UDI mente verken kravet til fremtidig eller tidligere inntekt var oppfylt. UDI mente det ikke var særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet. UDI mente at det heller ikke var grunn til å gi oppholdstillatelse etter andre bestemmelser i utlendingsloven.

 

Klagerens advokat mente det kunne gjøres unntak fra underholdskravet. Han viste til at klagerens mor hadde registrert elektronisk søknad for barnet allerede en måned etter hun fikk innvilget beskyttelse i Norge i slutten av 2017. Barnet var på dette tidspunktet åtte år. På grunn av barnets unge alder og utreiseforbudet fra Eritrea var det på dette tidspunktet ikke mulig for han å komme seg over grensen til en utenriksstasjon for å levere søknaden. Fire år senere fikk klageren hjelp av sin tante til å komme seg over grensen til Sudan. De registrerte da en ny søknad på nett og møtte ved ambassaden i Khartoum fire måneder etter søknaden var registrert. Advokaten mente også at det kunne gjøres unntak fra kravet til fremtidig inntekt fordi klageren som var under 15 år ikke hadde omsorgspersoner i hjemlandet. De viste til at klagerens far var i militæret og ikke kunne fungere som omsorgsperson, uavhengig av om han rent juridisk hadde foreldreansvar.  

 

 

UNE avslo søknaden fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. UNE vurderte ikke om de andre underholdsvilkårene var oppfylt fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken.

 

UNE vurderte om det kunne gjøres unntak fra kravet til fremtidig inntekt etter utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav a, jf. femte ledd. Bestemmelsen gir unntak fra kravet til fremtidig inntekt for ektefeller, samboere og barn dersom søknaden er fremmet eller elektronisk søknad er registrert på nettet og søknadsgebyret betalt innen seks måneder etter referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Det er videre et krav om at søkeren møter opp personlig etter avtale ved utenriksstasjon eller hos ekstern tjenesteyter, og leverer nødvendige vedlegg til søknaden innen ett år etter referansepersonen fikk oppholdstillatelse.

 

UNE la til grunn at den første søknaden var registrert på nett innen seksmånedersfristen, men klageren møtte ikke opp og leverte nødvendig dokumentasjon innen ett år. En ny søknad ble registrert på nett fire år senere, og klageren møtte på ambassaden og leverte søknaden med vedlegg fire måneder senere. UNE mente at klageren ikke hadde søkt innen fristen.

 

UNE mente heller ikke at klageren hadde vært forhindret fra å fremme søknaden innen fristen på grunn av forhold utenfor hans kontroll. UNE vurderte opplysningene om at klageren var åtte år ved det første søknadstidspunktet, og derfor helt avhengig av en voksen ledsager til å komme seg ut av Eritrea, og vanskelighetene med å komme seg ut av Eritrea generelt. 

 

UNE så i denne vurderingen hen til Landinfos respons "Etiopia/Eritrea: Passering av landegrensen, registrering og andre forhold for eritreiske flyktninger i Etiopia i 2018-2019" datert 14.02.2020 hvor det står at fire offisielle grenseoverganger mellom Etiopia og Eritrea var åpne på ulike tidspunkt i løpet av perioden fra september 2018 til april 2019.

 

UNE så også hen til Landinfos respons"Eritrea: Mobilisering til krigen i Etiopia" datert 22.03.2023 hvor det står at "fra slutten av mars 2020 til sommeren 2021, var det nærmest full stopp i motorisert transport i Eritrea av pandemi-hensyn".

 

UNE la til grunn at barnet har en omsorgsperson i hjemlandet. UNE viste til at barnet hadde bodd sammen med sin tante hele tiden etter hans mor forlot Eritrea i 2015. I 2021 flyktet de sammen til Sudan hvor de bodde sammen noen år før de sammen flyttet videre til et annet land. UNE la etter dette til grunn at barnets tante hadde hatt helt eller delvis omsorgen for barnet siden moren forlot Eritrea. UNE tok ikke stilling til om barnets far kunne anses som omsorgsperson, fordi det ikke var avgjørende for resultatet i saken.

 

UNE mente heller ikke det var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av "særlig sterke menneskelige hensyn", slik begrepet skal forstås etter utlendingsforskriften. For å få unntak må klagerens situasjon skille seg fra situasjonen til klagere i andre sammenlignbare saker. Bestemmelsen er ment for helt spesielle tilfeller der det vil være klart urimelig å avslå søknaden fordi underholdskravet ikke er oppfylt.

 

UNE så hen til opplysningene i saken om at klageren og tanten hadde måtte flykte fra Sudan til Etiopia på grunn av krigen i Sudan, og at barnets mor var svært bekymret for han på grunn av sikkerhetssituasjonen i Addis Abeba, etter at situasjonen mellom Etiopia og Eritrea hadde tilspisset seg. UNE viste til at reglene om familieinnvandring ikke åpnet for å ta stilling til om klageren har behov for beskyttelse. UNE viste også til at klageren hadde en egnet omsorgsperson i oppholdslandet fordi han bodde sammen med sin tante.

 

Barn har som hovedregel rett til å bli hørt i saker som berører dem. UNE mente barnets rett til å bli hørt var ivaretatt fordi barnet hadde hatt en samtale ved den norske ambassaden i Khartoum.