Sammendrag: Familie
Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen). Kravet om at referansepersonen er norsk statsborger ble oppfylt i klageomgangen.
Bakgrunn
Klageren søkte om familieinnvandring med sin ektefelle (referansepersonen). Klagerens ektefelle hadde oppholdstillatelse som familiemedlem til en EØS borger.
UDI avslo søknaden fordi ektefellen ikke hadde en oppholdstillatelse som nevnt i utlendingsloven § 40 første ledd. I følge loven må referansepersonen være norsk eller nordisk statsborger, utlending med permanent oppholdstillatelse eller utlending med oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Etter at UDI avslo søknaden sendte klageren inn ny dokumentasjon som viste at ektefellen hadde blitt norsk statsborger.
UNEs vurdering
Siden han hadde sendt inn dokumentasjon på at ektefellen hadde blitt norsk statsborger, mente UNE at vilkåret for oppholdstillatelse ifølge utlendingsloven § 40 første ledd oppfylt.
Kravet for underhold var også oppfylt. Referansepersonen hadde fast inntekt som var innenfor kravene.
De øvrige vilkår for en tillatelse var også oppfylt. Klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle i Norge.