Justis- og beredskapsdepartementet ba UNE gi synspunkter på NOVA-rapporten «Barn i asylsaker». Etter å ha gått gjennom rapportens funn og anbefalinger, har UNE nå svart departementet.
FoU-rapporten «Barn i asylsaker» fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er skrevet av forskerne Elisabeth Gording Stang og Hilde Lidén. Departementet ønsket Utlendingsnemndas tilbakemelding på rapportens virkelighetsbeskrivelse og foreslåtte tiltak.
Forskernes mandat var de skulle «kartlegge og evaluere hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i UNE, herunder bruk og behov for muntlig høring av barn». Generelt har UNE grundig saksbehandling og stor oppmerksomhet rettet mot barnerettslige problemstillinger, noe forskerne også fremhever i rapporten. Men forskerne har også flere kritiske merknader og endringsforslag. For UNE fremstår det imidlertid på flere punkter som uklart om forskerne har foretatt en vurdering av UNEs saksbehandling mot hva de selv anser som ideelle normer eller mot hva som er rettslige forpliktelser etter dagens regelverk.
UNEs rolle er å ivareta klagernes rettssikkerhet ut fra menneskerettslige forpliktelser og det til enhver tid gjeldende regelverk. Der rapportens anbefalinger går lenger enn disse forpliktelsene, påpeker UNE at det må være en politisk vurdering om ordninger og rutiner bør endres, ikke minst fordi enkelte forslag er ressurskrevende.
Der rapportens anbefalinger og UNEs nåværende praksis avviker fra hverandre, mener UNE dette i hovedsak skyldes en noe ulik forståelse av hvilke krav som ligger i barnekonvensjonen. Det tas imidlertid forbehold om at premissene for rapporten da er tolket på riktig måte.
UNEs retningslinjer og praksis bygger på at barnets rett til å bli hørt som utgangspunkt skal ivaretas av Utlendingsdirektoratet (UDI) i første instans. UNEs oppgave som klageinstans er å kontrollere om denne rettigheten har blitt oppfylt og å vurdere om det er behov for ytterligere høring av barn, eventuelt på hvilken måte. Skriftlighet er utgangspunktet for UNEs saksbehandling, mens rapporten ser ut til å bygge på et premiss om at barn som hovedregel skal høres muntlig og direkte, også under klagebehandlingen.
Rapportens funn og anbefalinger vil bli brukt aktivt i UNE i flere pågående interne prosesser.