Photo: bigstockphoto
UNE har fått medhold av Høyesterett i en sak om tilbakekall av flyktningstatus og midlertidig oppholdstillatelse, i et spørsmål om klagerne var «settled migrants».
Hovedspørsmålet var om tilbakekall av flyktningstatus og midlertidig oppholdstillatelse var i strid med retten til respekt for privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 8 (ekstern lenke).
Et viktig punkt var om klagerne var såkalte «settled migrants» i henhold til Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD) praksis, og om klagerne hadde etablert et privatliv som var beskyttet av EMK artikkel 8.
Høyesterett kom til at klagerne ikke var «settled migrants» og at de ikke hadde etablert et slikt privatliv. Deres oppholdstillatelse kunne derfor gyldig kalles tilbake.
Bakgrunn for saken
En kvinne fra Afghanistan fikk midlertidig oppholdstillatelse med flyktningstatus sammen med sin tre år gamle datter. Grunnlaget for tillatelsen var at hun var enslig, afghansk kvinne uten mannlig nettverk i Afghanistan.
Etter noe tid fikk hun kontakt med sin ektefelle, og også han kom til Norge. De forholdene som førte til at hun fikk beskyttelse som flyktning hadde dermed falt bort, og utlendingsmyndighetene kalte oppholdstillatelsen tilbake.
Midlertidig oppholdstillatelse
Et annet sentralt punkt i saken var forståelsen av begrepet «settled migrants» for personer med midlertidig oppholdstillatelse.
I dommen fra Høyesterett skilles det mellom midlertidig og permanent oppholdstillatelse når det kommer til hvordan man anvender EMK artikkel 8. Midlertidige tillatelser som gis for et begrenset tidsrom, vil normalt ikke gi grunnlag for vern etter artikkel 8. Utlendinger med permanent oppholdstillatelse vil derimot lettere kunne bli ansett som «settled migrants». Men akkurat hvor grensen skal gå for denne gruppen, sier ikke Høyesterett mer om.
Klagerne har kun hatt en alminnelig midlertidig oppholdstillatelse, og kunne ikke anses som «settled migrants». De hadde ikke etablert et privatliv som var beskyttet etter EMK artikkel 8.
EMK gir ikke noen rett til innvandring
Høyesterett slår fast at EMK i utgangspunktet ikke gir rett til verken innreise eller opphold. EMDs praksis om utlendingers vern av privatliv på grunn av sterke bånd og bindinger til landet de oppholder seg i, framstår derfor som et unntak fra dette utgangspunktet.
Høyesterett uttalte blant annet i avsnitt 56 at «(...) Hvis også en midlertidig og forhåndsbestemt tillatelse ga grunnlag for å etablere et konvensjonsbeskyttet privatliv, ville det ha inngripende konsekvenser for statens rett til å regulere innvandringen.»
Avgjørelsen klargjør at midlertidig tillatelse etter utlendingsloven § 60 til flyktninger vil normalt ikke gi grunnlag for å etablere et privatliv som er beskyttet etter EMK artikkel 8.