UNE avholder stornemnd i august fordi sivilombudsmannen er uenig i UNEs tolkning av ettårsfristen i familieinnvandringssaker.
I familieinnvandringssaker er det et krav at den personen som bor i Norge har tilstrekkelig inntekt til å forsørge den personen den skal bli gjenforent med. For personer som har fått beskyttelse i Norge, er det imidlertid et unntak fra inntektskravet. Da må den som søker om familieinnvandring fremme en søknad innen den såkalte «ettårsfristen».
UNE har nå besluttet å behandle en av de fire sakene vi har fått kritikk for i en stornemnd i august. Dette gjør UNE fordi sivilombudsmannens kritikk har betydning for en rekke saker. Et vedtak fra en stornemnd har presedens og får derfor betydning for hvordan de andre sakene skal behandles.
Saken for stornemnda gjelder tolkningen av skjæringstidspunktet for ettårsfristen. UNE har avslått saken fordi søknaden ble levert ved ambassaden etter utløpet av ettårsfristen. Sivilombudsmannen mener at ettårsfristen ble avbrutt idet klageren hadde registrert søknaden elektronisk og betalt saksbehandlingsgebyret innen fristen.
UNE har behandlet sakene i tråd med retningslinjer fra UDI, hvor det står at en søknad anses fremmet når søkeren møter ved utenriksstasjonen, ikke når søknaden leveres elektronisk. Vi har ment at det er innenfor forvaltningens kompetanse å fastsette når en søknad anses fremmet. Sivilombudsmannen mener på sin side at UDI ikke har kompetanse til å fastsette dette i et rundskriv og mener at UNE har tolket regelverket galt.
Det er besluttet at stornemnda skal behandle saken uten at søkerne selv får være til stede under selve møtet. Det er fordi det er juridiske problemstillinger som skal avklares, og fordi saken er godt nok opplyst for å ta stilling til problemstillingene. Dette er i tråd med vanlig praksis når juridiske problemstillinger skal avklares.