UNE behandler hvert år et stort antall saker hvor tema er forfølgelse på grunn av religion eller religiøs aktivitet. UNEs oppdaterte praksisnotat er basert på en gjennomgang av 250 vedtak og beslutninger fra januar 2018 til august 2020.
Praksis viser at UNE bruker en vid definisjon av religionsbegrepet, det er ikke begrenset til bestemte religioner, livssyn eller handlinger. Begrepet dekker også ateisme eller frafall fra en religion. Flertallet av sakene om religiøs forfølgelse som UNE behandler gjelder søkere fra Iran eller Afghanistan som sier de har konvertert fra islam til kristendommen.
Er konverteringen reell?
Gjennomgangen viser at et sentralt spørsmål i mange saker er om klageren virkelig har konvertert fra en religion til en annen, typisk fra islam til kristendommen. Spørsmålet kommer særlig på spissen i Afghanistan-sakene, hvor konvertering fra islam til kristendom vil kunne medføre fare for forfølgelse. Er konverteringen reell, vil klageren ha en velgrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Afghanistan. Dette er lagt til grunn i alle vedtak.
Hva risikerer personen ved retur til hjemlandet?
Dersom klageren ikke risikerer forfølgelse på generelt grunnlag, vurderer UNE risikoen for forfølgelse ved å se på de individuelle omstendighetene i saken. Sentrale momenter som vurderes er ofte klagerens posisjon, aktivitet og synlighet. Hva som skal til, kan variere fra land til land og fra gruppe til gruppe. Et sentralt spørsmål i mange saker er hvordan klageren kommer til å utøve sin religion ved retur til hjemlandet, og hva han i så fall kan risikere. Dette spørsmålet kommer særlig på spissen i Iran-sakene.
Vi krever ikke at man må skjule sin religion
Praksis viser at i de tilfeller hvor UNE tror at klageren risikerer forfølgelse på grunn av sin fremtidige aktivitet, for eksempel misjonering, har UNE innvilget asyl. UNE har ikke vurdert om klageren bør skjule sin religion eller avstå fra misjonering for å unngå forfølgelse. Det står uttrykkelig i svært mange vedtak.
I UNEs oppdaterte praksisnotat kan du lese mer om praksisen i saker om forfølgelse på grunn av religion.