UDI kan bare nekte å behandle en søknad om beskyttelse fra en som har vært i et trygt land før han kom til Norge hvis søkeren har lovlig adgang til landet. Det er vedtatt i stornemnd.
I oktober 2020 behandlet UNE to saker i stornemnd som gjaldt tilbakekall av tidligere tillatelser og flyktningstatus i stornemnd. Sakene ble behandlet i stornemnd fordi UDI ba om det.
I stornemnd er det tre nemndledere og fire nemndmedlemmer som avgjør saken. Stornemndvedtak har presedensvirkning for etterfølgende saker i UDI og UNE.
Bakgrunnen for tilbakekall i de to sakene var at det ble avdekket at utlendingene har vært i et land der de ikke har vært forfulgt, etter at de forlot hjemlandet og før de søkte om asyl i Norge. Dette kalles «trygt tredjeland» i utlendingsloven. Utlendingene opplyste ikke om dette da de søkte om beskyttelse i Norge. UDI mente derfor at de hadde fått oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag.
I klagebehandlingen la UNE derimot vekt på at når utlendingsmyndighetene tilbakekaller oppholdstillatelser basert på flyktningstatus, har vi plikt til å vurdere om utlendingen likevel kan ha behov for beskyttelse i Norge og dermed har rett på en ny tillatelse. I disse sakene var det dessuten flere år siden utlendingen har hatt oppholdstillatelse i et trygt tredjeland. UNE sendte derfor sakene tilbake til UDI for at de skulle vurdere søkernes beskyttelsesbehov. UDI ba etter dette om at UNE avklarte den juridiske uenigheten i stornemnd.
Juridiske problemstilling
I utlendingsloven § 63 første ledd står det at oppholdstillatelse i Norge kan tilbakekalles dersom utlendingen​ mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller ikke opplyst om forhold som er vesentlige for vedtaket. Det var denne hjemmelen som ble brukt til å tilbakekalle oppholdstillatelsene i disse sakene.
Spørsmålet som stornemnda skulle ta stilling til var om utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d kan forstås slik at utlendingsmyndighetene ikke trenger å vurdere om utlendingen likevel kan ha krav på beskyttelse i Norge, etter at den opprinnelige tillatelsen har blitt tilbakekalt. Etter denne bestemmelsen kan utlendingsmyndighetene nekte å behandle en søknad om beskyttelse (realitetsbehandling) dersom utlendingen har hatt opphold i et land eller et område hvor utlendingen​ ikke var forfulgt, det som kalles trygt tredjeland.
Stornemnda konklusjon
Stornemnda kom til at utlendingsmyndighetene bare kan nekte å behandle en søknad om beskyttelse fra en som har vært i et trygt land før han kom til Norge, hvis søkeren har faktisk har adgang til å reise inn i landet. Det vil si at utlendingen må ha en form for gyldig oppholdstillatelse eller visum. Hvis det ikke er tilfelle vil ikke det trygge tredjelandet være et aktuelt sted å reise til for utlendingen dersom norske myndigheter avviser søknaden. Da vil ikke utlendingen ha andre aktuelle returalternativer enn sitt hjemland. Vedtaket var enstemmig.