Hvilke bevis er det som avgjør om en konvertering fra islam til kristendom er troverdig eller ikke?
Det skal Høyesterett undersøke nærmere når de 27. – 29.4 behandler asylsaken til en afghansk barnefamilie.
Konvertering og troverdighet
Hovedtemaet for saken i Høyesterett er hvilke momenter som er relevante og tungtveiende når utlendingsmyndighetene skal vurdere om en konvertering er reell eller ikke. Hvor sentral er asylsøkerens egen forklaring og refleksjon rundt konverteringen? Har asylsøkerens generelle troverdighet betydning for denne vurderingen? Hvilken vekt skal vitneuttalelser fra prester og biskoper ha? Og er den generelle migrasjonsviljen til afghanere et relevant moment?
UNE behandler flere konvertittsaker fra afghanske borgere hvert år. Du finner en beskrivelse av UNEs praksis i disse sakene på denne siden: Konvertittsaker - UNE
Høyesteretts ankeutvalg
Det var familien som anket dommen etter at UNEs vedtak ble kjent gyldig av et flertall i lagmannsretten. I sin beslutning om å ta inn anken, skriver Høyesteretts ankeutvalg dette:
Ankeutvalget tillater anken fremmet for så vidt gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen under spørsmålet om de ankende partene og deres barn reelt har konvertert til kristendommen og under spørsmålet om forfølgelsesfare som følge av tillagt konvertering ved retur.
Beviskravet i asylsaker
Et annet tema det er ventet at Høyesterett går inn i, handler om beviskravet i asylsaker. Normalt gjelder et senket beviskrav i asylsaker. For at Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE skal basere avgjørelsen sin på en asylforklaring, trenger ikke forklaringen alltid være mest sannsynlig (sannsynlighetsovervekt). Det kan være nok at den er «noenlunde sannsynlig» (senket beviskrav). Et spørsmål som kan komme opp for Høyesterett er om et senket beviskrav fremdeles gjelder når asylsøkerens generelle troverdighet er svekket.
Sakens bakgrunn
Familien søkte asyl i Norge i 2015 fordi de fryktet forfølgelse på grunn av tvangsgiftermål og brudd på sosiale normer i Afghanistan. Hverken UDI eller UNE trodde på asylhistorien deres og avslo søknaden. Etter UNEs vedtak i 2016, opplyste familien at de hadde konvertert til kristendommen og deltok aktivt i en menighet. De har sittet flere perioder i kirkeasyl.
Saken har blitt vurdert av UNE flere ganger opp gjennom årene, med samme resultat. Saken var oppe i tingretten i 2017, som ga UNE medhold.
Lagmannsrettens behandling
Et flertall i lagmannsretten ga i 2020 UNE medhold (Lovdata Pro). Det er denne dommen som er anket til Høyesterett. Flertallet kom til at konverteringen ikke var reell. De viste blant annet til at troverdigheten til ektefellene var svekket etter å ha bygget ut asylforklaringene og at tidspunktet for konverteringene tilsa at det var motivert av et ønske om opphold i Norge. De viste også til manglende refleksjon rundt konsekvensene av konvertering og det at familien stadig hadde kommet med nye forklaringer av betydning for asylgrunnlaget. Flertallet pekte også på at den generelle migrasjonsviljen i Afghanistan dannet et bakteppe for vurderingen.
Mindretallet kom derimot til at ektefellenes konvertering måtte anses som reell og la i bevisvurderingen betydelig vekt på forklaringene til prester som lenge hadde fulgt familien tett.