Lagmannsrettens dom er nå rettskraftig og vil få betydning for flere enn de fire familiene som er omfattet av dommen.
Forrige uke ble det kjent at Høyesterett ikke slapp inn UNEs anke i fire familieinnvandringssaker om tolkningen av den såkalte ettårsfristen. Det betyr at dommen fra lagmannsretten som dømte UNEs stornemndvedtak ugyldig, nå er rettskraftig.
Stornemndvedtaket ble fattet i 2018 etter kritikk fra Sivilombudsmannen.
Omtrent 40 ubehandlede saker
Lagmannsrettens dom omfattet fire familier. UNE vil nå behandle sakene til alle familiene på nytt i tråd med dommens premisser.
I tillegg er sakene til 11 familier som var omfattet av tingrettens dom, stanset i lagmannsretten. UNE vil innen kort tid beslutte hva som vil skje med sakene til disse familiene.
At lagmannsrettens dom er rettskraftig får også betydning for omtrent 40 ubehandlede klagesaker som UNE satte på vent inntil det forelå en endelig avgjørelse fra domstolene. Arbeidet med disse sakene vil ha høy prioritet fremover.
Kan bli aktuelt å sende saker til UDI
Hva som vil skje med den enkelte sak avhenger av flere forhold. Lagmannsretten tok stilling til tolkningen av når en søknad er «fremmet». Men det er også andre vilkår som må være oppfylt for at man skal kunne få tillatelse til familieinnvandring. Hvor mange av sakene som ender med en tillatelse, vil avhenge av om de oppfyller de andre vilkårene etter reglene om familieinnvandring. Det kan bli aktuelt å sende saker tilbake til UDI for ny behandling.
Dommens betydning for behandlede saker
UNE vil også snarlig vurdere om dommen kan ha betydning for behandlede saker. Dette er da allerede avgjorte saker om familieinnvandring der ettårsfristen har vært et tema og der søknaden ble registrert elektronisk innen ettårsfristen. Akkurat hvor mange saker dette gjelder, er for tidlig å si.
Bakgrunn
- I familieinnvandringssaker er det et krav om at personen som bor i Norge tjener nok til å forsørge familiemedlemmet som søker om familieinnvandring. Etter den tidligere bestemmelsen i utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd gjaldt inntektskravet ikke for de nærmeste familiemedlemmene til personer som har fått beskyttelse i Norge hvis de søkte om familieinnvandring innen ett år. Hvis den manglende overholdelsen av fristen skyldtes forhold utenfor søkerens kontroll, kunne det gjøres unntak fra ettårsfristen.
- UDI og UNE har ment at familiemedlemmer må møte personlig ved en norsk utenriksstasjon innen ettårsfristen, mens Sivilombudsmannen har ment at det var nok om de hadde registrert søknaden på nett og betalt gebyret innen ett år.
- I 2018 traff stornemnda en avgjørelse om skjæringstidspunktet for denne ettårsfristen. Stornemndas avgjørelse var i strid med Sivilombudsmannens syn. Etter stornemndas avgjørelse anbefalte Sivilombudsmannen søkerne å ta ut søksmål. Sakene ble behandlet i Oslo tingrett høsten 2019, sammen med 12 andre familier.
- Oslo tingrett var enig i UNEs vurdering av når en søknad anses fremmet, men kom frem til at det forelå forhold utenfor søkernes kontroll for den perioden søkerne hadde oppholdt seg i Eritrea. Tingretten vurderte ikke «forhold utenfor kontroll» konkret for hver enkelt saksøker, men kom frem til at UNEs vedtak i alle sakene var ugyldige.
- UNE anket tingrettens dom til lagmannsretten, som dømte UNEs vedtak ugyldig. Borgarting lagmannsrett var enig i Sivilombudsmannens tolkning av skjæringstidspunktet for ettårsfristen. UNE anket saken til Høyesterett.
- I februar 2021 nektet Høyesteretts ankeutvalg å fremme statens anke. Lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig, og stornemndas vedtak er kjent ugyldig.