«I Utlendingsnemnda jobber vi med rettssikkerhet hver dag og i hver sak!» Slik innledet UNEs juridiske fagdirektør Ketil Larsen et innlegg han holdt på et NOAS-webinar 25. mai om rettssikkerheten i UNE.
Andre innledere på webinaret var statssekretær Hilde Barstad fra Justis- og beredskapsdepartementet, seniorrådgiver Andreas Furuseth fra NOAS, advokat Cecilie Schjatvet og næringslivsleder Hilde Midthjell.
I innlegget sitt understreket Ketil Larsen at UNE selv er svært opptatt av god rettssikkerhet, at vi er åpne og lydhøre for innspill utenfra, men at den som eventuelt ønsker større forandringer, bør benytte anledningen i den høringen regjeringen nå gjennomfører.
– Regjeringens høringsbrev om endringer i saksbehandlingsreglene for UNE har høringsfrist 15. august. Om du for eksempel ønsker å endre reglene slik at flere saker bør gå i nemndmøte, eller om du har andre innspill, så bruk denne høringen! Om noe i loven blir endret, vil UNE følge den nye lovbestemmelsen. Det er slik demokratiet og rettsstaten fungerer, sa Larsen som avslutning på innlegget sitt.
Larsens innlegg på webinaret
Takk for invitasjonen!
I Utlendingsnemnda jobber vi med rettssikkerhet hver dag og i hver sak! Som klageorgan er UNE til for rettssikkerheten! Jeg har jobbet i denne bransjen i mange år, og var med som nemndleder da UNE startet opp i 2001. Drivkraften for oss som jobber i UNE er faglig integritet, det å kunne jobbe med menneskerettigheter og å sørge for god rettssikkerhet. Jeg kjenner ingen som jobber i UNE for å kunne «kaste ut» folk!
Men et avslag vil ofte være smertefullt for dem vedtaket gjelder. Enten vi innvilger eller avslår vil vedtaket få stor betydning både for søkeren og familiemedlemmer. Mange trenger hjelp i møtet med regler, formaliteter og språkbarrierer når de søker asyl eller oppholdstillatelse. Det er den lille mann eller kvinne og den store staten. Derfor er god rettssikkerhet så viktig!
UNE skal være et faglig kompetent organ med god rettssikkerhet. Mange opplever oss slik, men vi møter også kritikk fra NOAS og andre. Jeg tror ikke det er mulig å ha en regulert innvandring uten strid om enkeltsaker eller hvordan praksis bør være. Noen ganger med god grunn; for juridisk saksbehandling har ikke alltid en fasit. UNEs vedtak viser også hvordan loven og forskriften og dermed politikken virker. Og det fortjener debatt. Det ligger ellers i NOAS sin rolle å være vaktbikkje og kritiske mot myndighetene. NOAS vil nok aldri si seg 100 % fornøyd med UNE. Men i UNE ønsker vi å bygge tillit både overfor NOAS og andre som er opptatt av rettssikkerheten i våre saker.
Jeg tror dialog og åpenhet bygger tillit. UNE har flere ganger gjort endringer i rutiner, informasjon vi gir eller hvordan vi skriver vedtak etter innspill fra NOAS eller andre. Nå går nok denne timen fort, så jeg er glad for at UNE har avtalt egne møter både med Pål Nesse i NOAS og Hilde Midthjell. Jeg ser fram til flere innspill fra dere der.
I en samtale rundt rettssikkerhet kan UNE bidra til en kunnskapsbasert debatt. Vi kan si noe om hvordan saksbehandlingen og rettssikkerheten er i dag. Så vil det være flere spørsmål:
- Jeg tror alle er enige om at rettssikkerheten bør være god, men hvor mye mer enn god kan det være delte meninger om når vi ser på ressurs- og tidsbruk. I dag er det lagt inn ekstra rettssikkerhet i saker med viktige tvilsspørsmål, mens enklere saker kan behandles raskere. Korte saksbehandlingstider er bra for rettssikkerheten.
- Om du ønsker at flere bør få oppholdstillatelse, er det kanskje ikke mer rettssikkerhet som er svaret. Om reglene for opphold er de samme, kan vi ikke vente at flere vil få tillatelse selv om saksbehandlingen eller klageorganet blir endret.
- Og om du ønsker endringer, er spørsmålet hvem som har ansvaret. Det er Stortinget og regjeringen som vedtar lover, forskrifter og budsjetter, og som avgjør hvilken klageordning vi skal ha. UNEs ansvar er å utføre dagens ordning så bra som mulig. I det ligger å anvende loven og forskriften, og utøve godt skjønn der reglene åpner for skjønnsutøvelse.
Når det gjelder rettssikkerheten i dag vil jeg kort nevne noen punkter. På grunn av tiden holder jeg meg til asylsakene.
- Jeg mener at rettssikkerheten er god. UDI og UNE har kompetente fagmiljøer. Saksbehandlingen er lovbestemt. Vi gir beskyttelse til dem som har rett til det. Et avslag i UDI kan påklages til UNE, og et avslag i UNE kan bringes inn for domstolene.
- Både UDI og UNE følger forvaltningslovens krav til saksbehandlingen. Forvaltningsloven stiller krav til sakens opplysning og til kontradiksjon. Det betyr blant annet at dersom vi mottar ny informasjon som har betydning for vedtaket, vil klageren få uttale seg før vedtaket.
- Når det gjelder opplysning av saken, så blir asylsøkere både sett og hørt. UDI tar et muntlig intervju med alle som søker asyl. Om saken senere blir overført til UNE leser vi intervjudokumentet. Vi kan også ha annen dokumentasjon, som klagebrev fra advokaten, skriv fra støttespillere, helseattester og andre dokumenter. Noen ganger har vi også undersøkelser om søkeren i hjemlandet. Hvis nemndlederen i saken kommer til at det er tvil om spørsmål som er avgjørende for utfallet, da har vi nemndmøte hvor klageren som regel møter.
- I de senere år har UDI gitt oppholdstillatelse til mer enn 70 prosent av asylsøkerne. Både UDI og UNE lar tvilen komme søkerne til gode i asylsaker. Vi gir derfor beskyttelse i en del saker selv om vi er usikre på om det er nødvendig.
- Alle asylsøkere har fri advokatbistand når de klager til UNE.
- Og i UNE blir sakene vurdert av nye fagfolk, helt uavhengig både fra UDI eller regjeringen. UNE har de siste to åra omgjort 16-17 % av asylsakene vi har behandlet.
Du tenker kanskje at dette er vel og bra. Men vil ikke en topartsprosess, der UDI og klageren møter for UNE, gi bedre rettssikkerhet? Det er Stortinget og regjeringen som avgjør om klageordningen skal følge en forvaltningsprosess som i dag eller en topartsprosess som i domstolene. I forslagene til endringer for UNE som nå er på høring, har regjeringen vist til tidligere utredninger som peker på at dagens ordning er bedre for rettssikkerheten. Det kan lett bli en skjevfordeling i maktforholdet dersom UDI skal forsvare sitt vedtak mens klageren er prisgitt sin advokat i en topartsprosess. Selv en dyktig advokat kan ha dårligere forutsetninger enn UDI til å opplyse om rettskildene og alt som er relevant i saken. Som forvaltningsorgan har UNE selv et ansvar for å opplyse saken, også til fordel for klageren.
Joda, men NOAS vinner jo fram i mange av rettssakene mot UNE, viser ikke det sviktende rettssikkerhet? Om jeg har oppfattet det riktig, så gjelder tallene fra NOAS både medhold i domstolene og omgjøringer som UNE selv har gjort. Det er ikke uvanlig at UNE omgjør egne vedtak. Det kan skyldes ny informasjon, som konvertering eller lengre oppholdstid for medfølgende barn. Muligheten til å be UNE om å se på saken på nytt er en del av rettssikkerheten. Det kan gå tid mellom UNEs vedtak og utreisetidspunktet. UNE kan da vurdere om det har skjedd endringer i mellomtiden som tilsier at vedtaket bør gjøres om. Når UNE har snudd også i flere saker som NOAS har tatt opp, mener jeg det viser at systemet fungerer. Jeg ser likevel fram til å snakke mer med NOAS om dere har gjort funn i sakene som vi i UNE bør ta lærdom av.
Når det gjelder rettskraftige dommer i alminnelighet, har UNE fått medhold i 70-80 prosent de siste åra.
I likhet med domstolene har UNE uavhengige beslutningstakere. Nemndledere og nemnder skal treffe de vedtak de selv mener er faglig riktig, når de anvender lover og regler på opplysningene i hver enkelt sak.
Når UNE har uavhengige beslutningstakere, er ikke det av hensyn til nemndlederne og nemndene. Uavhengigheten er til for rettssikkerheten! En del av begrunnelsen for å erstatte Justisdepartementet med UNE som klageorgan, var at et uavhengig organ med selvstendige beslutningstakere ville styrke rettsikkerheten og tilliten til vedtakene. Da departementet var klageorgan kunne den politiske ledelsen bestemme utfallet i enkeltsakene. Politikerne ble derfor utsatt for mye press fra støttespillere som kjempet for sin lokale sak. UNE skal ikke treffe vedtak på grunn av press eller reaksjoner, men følge loven og prinsippet om likebehandling.
Men tar ikke UNE alt for få saker i nemndmøte? Etter utlendingsforskriften er det nemndleder som bestemmer om det blir nemndmøte. Om nemndleder er i tvil i et spørsmål som er avgjørende for utfallet skal saken avgjøres i nemnd. Andre saker kan avgjøres uten nemndmøte. Antallet nemndmøter har sammenheng med sakenes innhold.
Du kan gjerne mene at flere saker bør bli avgjort i nemndmøte. Men skal du nå fram til nemndlederen må du forklare hvorfor du mener at en sak bør avgjøres i nemndmøte. Du må argumentere for å overbevise, ikke bare kritisere!
Uavhengige beslutningstakere har altså en pris: og det er at verken den politiske ledelsen i departementet eller UNEs direktør kan overprøve en nemndleder eller en nemnd. Nemndledere og nemnder har derfor et stort ansvar. De skal avgjøre hver sak individuelt, samtidig som de må passe på likebehandlingen. Og de må utvikle praksis i nemndmøter. For når ingen kan overstyre en nemndleder eller nemnd, er det i nemndmøtene og gjennom vedtak fra flere beslutningstakere vi får en bredere forankring av praksis.
Selv om jeg mener at rettssikkerheten er bra i dag, er jeg gjerne med på å diskutere endringer. Jeg tror UNE fortsatt kan utvikle seg på samtaleteknikk, vedtaksskrivning og hvordan vi deler informasjon offentlig. Her mottar vi gjerne innspill.
Mens nemndledere og nemnder treffer vedtakene, har UNEs direktør ansvar for interne retningslinjer og at UNEs saksbehandling i alminnelighet er forsvarlig og i samsvar med loven. Du må gjerne foreslå endringer i UNEs interne retningslinjer. Du finner dem på internettsiden vår, une.no.
Om du ønsker større forandringer – slike som krever endring i lov, forskrift eller i selve klageordningen, så er det Stortinget eller regjeringen som er rett adressat. Regjeringens høringsbrev om endringer i saksbehandlingsreglene for UNE har høringsfrist 15. august. Om du for eksempel ønsker å endre reglene slik at flere saker bør gå i nemndmøte, eller om du har andre innspill, så bruk denne høringen! Om noe i loven blir endret, vil UNE følge den nye lovbestemmelsen. Det er slik demokratiet og rettsstaten fungerer.
Takk.