Photo: Adobe Stock
De straffbare forholdene var så alvorlige at utvisning ikke kunne anses uforholdsmessig, selv om han kom til Norge som barn.
Dommen gir føringer for hvordan UDI og UNE skal vurdere lignende utvisningssaker.
Dommen kan du lese på nettsiden til Høyesterett (hoyesterett.no).
Spørsmålet var om det ville være uforholdsmessig å utvise en utenlandsk borger som hadde bodd i Norge siden han var 11 år og hadde hatt ungdomstiden sin her.
Saken ble behandlet av Høyesterett 8.3. Her kan du lese mer om bakgrunnen for saken.
At han hadde bodd i Norge så lenge, talte med styrke mot utvisning, står det i dommen. De straffbare forholdene var likevel så alvorlig, mente Høyesterett, at UNEs vedtak om varig utvisning var gyldig:
«Både antall ran, handlingenes karakter, strafferammen og idømt straff viser at man her står overfor meget alvorlig kriminalitet. Som jeg tidligere har vært inne på, er grove ran dessuten en type kriminalitet som ifølge forarbeidene anses som spesielt alvorlig i utvisningssammenheng. Det skal da svært mye til for å anse utvisningen som uforholdsmessig.»
Da saken var oppe i lagmannsretten, kom retten til utvisningen var uforholdsmessig og kjente vedtaket til UNE ugyldig. I lagmannsrettens dom ble det da lagt vekt på at den russiske borgeren kun er dømt én gang. Han fikk dermed ikke den advarselen om utvisning som han ville ha fått dersom det var flere domfellelser. I dommen kommenterer Høyesterett dette slik:
«Som det går fram av den generelle gjennomgangen av rettskildene, vil det at utlendingen har blitt dømt flere ganger eller har begått ny kriminalitet etter å ha fått forhåndsvarsel om utvisning, tale for at utvisningen er forholdsmessig. Men det er ikke noe vilkår for utvisning. Praksis fra Høyesterett viser at vedtaket kan være forholdsmessig selv om det bare er begrunnet i én domfellelse, jf. Rt-1996-561, Rt-1996-568 og Rt-1996-1510. Alvorligheten av det straffbare forholdet vil ha stor betydning ved denne vurderingen.»