– Her gir vi en oversikt over de viktigste problemstillingene og hva som har vært avgjørende i flest saker. Vi håper den vil være nyttig for alle som er interessert i hvordan bestemmelsen praktiseres i utlendingssaker.
Det sier enhetsleder i Utlendingsnemnda, Ingun Marie Halle.
– Det er ulike omstendigheter i hver enkelt sak. Først og fremst viser praksis at sakene vurderes konkret og at søkerens egen forklaring om hendelsene er det sentrale i vurderingen.
Praksisbeskrivelsen kan du lese på une.no.
Enig med UDI i de fleste sakene
I perioden fra 1. januar 2020 til 1. september 2024 behandlet UNE 93 saker. I over 90 % av sakene har UNE vært enig med UDI og nektet tillatelse.
UNE har i fem saker omgjort vedtaket etter å ha konkludert med at søkeren har vært mishandlet og har rett til en oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag.
Om mishandlingsbestemmelsen
Visste du at...
- Det er § 53 første ledd bokstav b i utlendingsloven som omtales som mishandlingsbestemmelsen.
- Formålet bak bestemmelsen er å hindre at frykten for å miste oppholdstillatelsen skal stå i veien for å forlate et voldelig samliv.
- Bestemmelsen har bakgrunn i Norges internasjonale forpliktelser, blant annet Istanbulkonvensjonen som pålegger statene å ha tiltak som sikrer at voldsutsatte får oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag.
- Det er to objektive vilkår som må være oppfylt før en person kan få oppholdstillatelse etter mishandlingsbestemmelsen: at samlivet er opphørt og at søkeren allerede har en ektefelle- eller samboertillatelse. At vilkårene er objektive vil si at det ikke er skjønnsmessige vurderinger, og det ikke er rom for å gjøre unntak.
- I tillegg må det etter bestemmelsen være «grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet».
- Søkerne kommer fra mange land, men Thailand, Brasil og Filippinene er de tre landene hvor flest av søkerne kom fra. Til sammen utgjorde disse tre landene i overkant av 40 % av sakene som er behandlet i UNE de senere årene.
Hva de fleste avslagene begrunnes med
I praksisbeskrivelsen står det at:
«Det er mange ulike problemstillinger som kan oppstå i disse sakene, men de fleste avslagene begrunnes med at det søkeren har blitt utsatt for ikke kan sies å utgjøre mishandling slik utlendingsloven definerer det.»
Praksisbeskrivelsen gir ikke en skjematisk beskrivelse av hva som regnes som mishandling, men sier noe om hvilke momenter som vektlegges.
I flere av sakene som har blitt avslått kommer det for eksempel frem at ektefellene har ulike forventninger til samlivet. Videre er praksis tydelig på at et konfliktfylt samliv og mye krangling normalt vil falle utenfor mishandlingsbegrepet.
Om praksisbeskrivelser
Praksisbeskrivelser er en av flere tekster tilgjengelig på une.no som beskriver hvordan UNE praktiserer regelverket. De er et supplement til praksissammendragene i praksisbasen.
Alle tekster som beskriver praksis finner du på området som heter kildesamling på une.no.