Sammendrag: Arbeid

 

Klageren hadde tidligere oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker og deretter som faglært arbeidstaker (nasjonalitetskokk). Han søkte om fornyelse for å fortsette arbeidet som kokk. Vedlagt søknaden var arbeidstilbudsskjema, lønnsslipper og kopi av pass.

 

UDI avslo søknaden fordi klagerens arbeidsgiver ikke hadde økonomisk evne til å lønne klageren. Klageren var heller ikke tilbudt høy nok timelønn og det var ikke tilbudt heltidsarbeid.

 

I klagen sto det at arbeidsgiveren hadde god nok økonomi til å betale lønn. Det ble også gitt ny informasjon om klagerens arbeidsforhold. Han skulle arbeide 40 timer i uken med en timelønn på 200 kroner.

 

 

For å ha rett til fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse må klageren fremdeles oppfylle vilkårene for den forrige tillatelsen. Se utlendingsloven § 61. En tillatelse som faglært arbeidstaker stiller blant annet krav til kompetanse, arbeidet utlendingen skal utføre og til lønns- og arbeidsvilkår. Se utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1.

 

Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Se utlendingsloven § 23 første ledd bokstav b.

 

UNE mente at de nye opplysningene om klagerens arbeidsforhold tilsa at han var tilbudt lønn i tråd med gjeldende tariffavtale. UNE la likevel vekt på at klageren tidligere ikke hadde mottatt nok lønn. Det var ikke samsvar mellom oppgitt lønn i arbeidstilbudet og faktisk utbetalt lønn i klagerens forgående oppholdsperiode i Norge. UNE mente derfor det var grunn til å tvile på om han ville motta tilstrekkelig lønn i neste periode. UNEs vurdering var at vilkåret om lønn ikke var oppfylt.

 

Det var heller ikke grunnlag for å innvilge opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge slik begrepene skal forstås.