Last updated:
08/03/2021
08/03/2021
Please note that not all the information on this page is available in English
Sammendrag: Arbeid
Klageren fikk ikke fornyet arbeidstillatelse fordi det ikke var sannsynlig at arbeidstilbudet var reelt. I tidligere perioder med tillatelse hadde han ikke arbeidet så mye som det sto i arbeidsavtalen.
Bakgrunn
Klageren har tidligere hatt oppholdstillatelser som faglært arbeidstaker i Norge. Han søkte om fornyet midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker i 2020. Formålet var å arbeide som sveiser for et bemanningsselskap. Vedlagt søknaden var blant annet oppdragsbekreftelse, tariffavtale, bekreftelse fra Arbeidstilsynet, informasjon fra Brønnøysundregistrene, arbeidstilbud, arbeidskontrakt, CV, arbeidsbok og diplom.
Vurdering og konklusjon
UNE mente at vilkårene for arbeidstillatelse ikke var oppfylt fordi arbeidstilbudet ikke var reelt.
Det er et vilkår at det må foreligge et konkret tilbud om arbeid, se utlendingsloven § 23 første ledd bokstav d. At arbeidstilbudet er konkret betyr at det både
må være reelt og aktuelt. Det betyr at klageren må sannsynliggjøre at han faktisk vil få den
lønnen og de arbeidsvilkårene som det er opplyst om i arbeidstilbudet. Arbeidstilbudet må som hovedregel være heltidsarbeid for én arbeidsgiver, se utlendingsloven § 23 første ledd bokstav d. Unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av
stillingens art.
UNE mente at klageren under periodene med tidligere arbeidstillatelse ikke hadde arbeidet i samsvar med forutsetningene for arbeidstillatelsen. UNE sammenlignet opplysninger fra Skatteetaten om inntekt og opplysningene i arbeidstilbud om lønn og arbeidstimer. Klagerens lønnsslipper viste ikke en inntekt tilsvarende fulltidsstilling i tråd med fremlagt arbeidstilbud.
Fordi klageren ikke har arbeidet i henhold til fremlagte arbeidstilbud over en lengre periode, fremsto det ikke lenger sannsynlig at han i kommende tillatelsesperiode ville arbeide slik det sto i arbeidstilbudet. Dette betydde at UNE mente at opplysningene i arbeidstilbudet ikke var reelle, blant annet opplysningene om at klageren skal arbeide fulltid.
Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge slik begrepene skal forstås. Selv om klageren hadde hatt tilsvarende oppholdstillatelser i overkant av 10 år, hadde han også reist til hjemlandet sitt i stor utstrekning de siste årene. Han har også sin familie i hjemlandet, kom til Norge som voksen og har sterkere tilknytning til hjemlandet.
Related links for this case brief
