By Ingunn-Sofie Aursnes, direktør i Utlendingsnemnda
Vi vurderer private forhold rundt ekteskapets inngåelse og praktisk samliv, men vi vurderer ikke følelser, skriver Ingunn-Sofie Aursnes.
I et innlegg fra MiRA-senteret i Utrop den 19. september hevdes det at UNE «kvalitetsvurderer kjærlighet». For å si det enkelt, dette er feil.
Innledningsvis sies det at «reglene for familieinnvandring stadig innskrenkes av politikere og at det særlig er kvinner og minoriteter som rammes negativt av den politiske maktkampen». Men deretter er innlegget preget av en anklage om at forvaltningen tydeligvis ikke følger liberale politiske føringer.
Full lojalitet til lovgiver
UNEs rolle er enkel å forklare. Forvaltningen driver ikke politikk, og utformer ikke lover. Derimot bruker vi dem. Våre beslutningstakere er det som kalles rettsanvendere. De fatter de vedtak de finner riktige ut fra alle tilgjengelige rettskilder, som er internasjonale konvensjoner, norsk lov og forskrift, forarbeider, rettspraksis og forvaltningspraksis.
Denne rolleforståelsen er viktig og riktig i et demokratiperspektiv. UNE skal selvsagt ikke avslå søknader rettskildene tilsier at skal innvilges. Men på den annen side, UNE skal heller ikke innvilge der rettskildene tilsier at det skal avslås.
I disse familieinnvandringssakene skal vi se på og vurdere betydningen av en rekke momenter som i lovens forarbeider er omtalt som objektive. Dette er momenter som aldersforskjell mellom ektefellene, hvor godt de kjente hverandre, om de har felles språk og så videre.
Derimot står det ingenting om at vi skal vurdere kvaliteten på kjærligheten, og det gjør vi ikke heller. Hvordan skulle vi kunne gjøre det? Hva er kjærlighet, og hva er kvalitet i den sammenheng?
Rettigheter kan utnyttes
Ektefeller til personer med opphold her i landet har i utgangspunktet rett til å få oppholdstillatelse i Norge. Men noen ganger blir denne retten utnyttet. Søkeren gifter seg ikke for å leve et ekteskapelig samliv på sikt, men bruker giftemålet som et verktøy for å innvandre til Norge av andre grunner. I loven har vi en bestemmelse som prøver å forhindre utnyttelse av denne retten, ved at det i visse tilfeller kan nektes oppholdstillatelse selv om de er formelt gift.
Jeg forstår at noen kan reagere på at staten går inn i folks innerste privatliv og vurderer hva som er hovedgrunnen med ekteskapet. Ja, men staten gjør nettopp det, og det er fordi staten driver innvandringsregulering. Som forvaltningsmyndighet går vi inn og vurderer private forhold rundt ekteskapets inngåelse og praktisk samliv, men vi vurderer ikke følelser.
Mange innvilgelser og få avslag
Det er svært få tilfeller av at gjenforening med ektefelle blir nektet fordi utlendingsmyndighetene mener at dette er et ekteskap inngått hovedsakelig for å oppnå opphold i Norge. Over en tiårsperiode har Utlendingsdirektoratet (UDI) innvilget ca. 50 000 søknader om opphold basert på ekteskap.
I samme periode ble ektefellen fra utlandet nektet opphold i Norge på grunn av omgåelsesbestemmelsen i ca. 600 saker hvor det ble klaget til UNE.
Av disse igjen ble i underkant av 500 personer, i løpet av ti år, stående med et avslag på opphold etter klagebehandlingen. Det utgjør 7 promille av alle ektefellesakene i denne tiårsperioden.
Det er svært uheldig at det fremmes påstand om at UNE som en offentlig myndighet vurderer følelser mellom ektefeller. En slik påstand er egnet til å skape mistro til norske myndigheter, og slik mistro er i seg selv uheldig for utlendingers opplevelse av rettssikkerhet.
Utlendinger som søker opphold i Norge, og det gjelder for alle deler av regelverket, skal føle trygghet og tillit til alt fra søknads- og klageprosesser til senere integreringsprosesser. En lojal forvaltning, som gjør sitt beste for å følge vedtatt politikk og gjeldende regler, er en svært viktig del av det tillitsbaserte norske samfunnet.
Dette innlegget ble først publisert i Utrop 29.09.2020