By Ketil Larsen, juridisk fagdirektør
Helt fra Utlendingsnemnda (UNE) ble opprettet for tjue år siden har kritikere etterlyst flere nemndmøter. Kritikken har vært gjentatt i alle år etterpå, skriver fagdirektør Ketil Larsen i UNE i et tilsvar til kritikken fra Jussbuss.
Kritikken gjelder både konkrete enkeltsaker og den prosentvise fordelingen mellom saker med og uten nemndmøte.
Enkeltsaker går det an å mene forskjellig om, men loven inneholder ingen regel som tilsier at et flertall av UNEs saker skal avgjøres i nemndmøte.
Nemndleder beslutter avgjørelsesformen basert på regelverket og innholdet i saken. Prosentandelen nemndmøter varierer ellers mellom ulike sakstyper, og den er normalt høyest i asylsakene.
UNE har alltid vært tydelige overfor fagdepartementet, politikere og organisasjoner om at det ikke kommer til å bli en vesentlig høyere andel nemndmøter uten at det bestilles politisk gjennom regelverket.
Noe kan påvirkes gjennom hvordan UNEs interne retningslinjer er utformet, men det er et blindspor å gjøre de retningslinjene til en stor del av forklaringen på andelen nemndmøter.
- Aldri redusert andelen nemndmøter
Lisa Dyrud i Jussbuss skriver i sitt innlegg at «Utlendingsnemnda har lagt feil lovforståelse til grunn i retningslinjene sine, og at dette gir utslag i en urimelig praksis som truer den enkelte utlendings rettssikkerhet.»
UNEs interne retningslinjer utfyller lov og forskrift, og de har aldri redusert andelen nemndmøter. Tvert imot! De har bidratt til klargjøring og likebehandling. Der de eventuelt skulle trekke i noen retning som ikke direkte følger av forskriften, har det vært å bidra til flere nemndmøter.
Når UNE i retningslinjene skriver at «Saker kan avgjøres i nemndmøte også i andre tilfeller», er det for ikke å låse beslutningen om nemndmøte kun til saker med vesentlige tvilsspørsmål.
Retningslinjene har vært der gjennom flere uavhengige evalueringer og offentlige utredninger, og de har selvsagt alltid vært kjent for departementet. Ja, mer enn det! Teksten til utlendingsforskriften § 16-9 «Om når en sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål» ble faktisk hentet fra UNEs interne retningslinje.
Bestemt av Stortinget og regjeringen
UNEs ansvar er å forvalte dagens klageordning og regler om avgjørelsesform slik denne er bestemt av Storting og regjering. Den som ønsker at flere saker bør bli avgjort i nemndmøte, kan foreslå endringer i lov eller forskrift. Det er faktisk veien å gå hvis man vil ha mange flere nemndmøter.
For mindre forandringer, justeringer, presiseringer, nyanseringer, kan det godt hende at noe handler om UNEs interne retningslinjer. Der er vi alltid åpne for innspill, og det har skjedd diverse ganger gjennom årenes løp at noe er blitt endret etter innspill utenfra.
Dyrud er kritisk til at det i retningslinjene står at saken «bør» (ikke «skal») gå i nemndmøte dersom det er tvil om saken reiser vesentlige tvilsspørsmål. Setningen er ment som en oppfordring til å ha nemndmøte dersom nemndleder er i tvil om avgjørelsesformen.
Vi noterer oss at Jussbuss leser den annerledes enn den er ment, og vi vil se nærmere på den formuleringen.
Dette innlegget ble først publisert i Advokatbladet 24.4.2021.