Som alle andre virksomheter ble UNE preget av koronasituasjonen i 2020, forteller konstituert direktør i UNE, Siri Johnsen.
Johnsen sier at det har blitt jobbet mye med å tilpasse UNEs oppgaveløsning til situasjonen. UNE-ansatte har i all hovedsak jobbet hjemmefra etter at Norge «stengte ned» den 12. mars.
- Blant annet har det handlet om å få etablert mobile kontorer med tekniske og fysiske hjelpemidler, og om å gjøre sikkerhetsvurderinger for å ivareta de personsensitive opplysningene UNE håndterer, forteller Johnsen.
Hovedmålene er nådd
Justisdepartementet, som UNE administrativt sorterer under, hadde tre hovedmål for sitt ansvarsområde innenfor migrasjonskjeden i 2020:
- Bidra til færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov
- Rask retur av personer uten lovlig opphold
- Få personer med opphold på feil ID eller på feil grunnlag
Johnsen mener UNE har innfridd på disse målene.
- Vi har jobbet ned antallet ubehandlede asylsaker. Vi har også etablerte rutiner og godt samarbeid med Politiets utlendingsenhet (PU), både generelt og i den enkelte sak. På ID-feltet er vi godt i gang med å videreutvikle metodene våre, men dette er også et område hvor mobilt kontor skaper noen sikkerhetsutfordringer, forteller Johnsen.
Færre saker, lengre behandlingstid
Antallet innkomne saker har fortsatt å synke i 2020, i likhet med foregående år. Samtidig har det vært en økning i saksbehandlingstid.
Johnsen forteller at økningen har sammensatte årsaker.
- Saksbehandlernes tid og kunnskap må i større grad enn tidligere brukes i annet arbeid, for eksempel utvikling av digitale løsninger. Siden UNE har nedbemannet, er det også færre saksbehandlere å fordele slike oppgaver til, forklarer Johnsen.
Hun peker på at UNE også rett før nedstengningen i mars 2020 gjennomgikk en omorganisering, hvor kjernevirksomheten ble lagorganisert i store enheter med mellom 25 og 30 medarbeidere. Mange medarbeidere skulle sette seg inn i nye saksområder.
- Med omorganisering følger alltid en viss periode med tilvenning. Den nåværende organisasjonsmodellen, hvor saksbehandlerne er organisert i lag, kan i tillegg synes å favorisere fleksibilitet og breddekunnskap på bekostning av produktiviteten, sier Johnsen.
Stadig utvikling i arbeidsmetoder
Direktøren mener det pågår mye godt arbeid på mange nivåer i UNE, blant annet med ledelse, i saksbehandlingen, i rettsaksarbeidet, med digital videreutvikling og med brukerorientering.
- Saksbehandlerne benytter nå flere verktøy og kilder enn før, særlig i ID-arbeidet. Det er tidkrevende, men det er viktig for å sørge for høy kvalitet på vedtakene vi fatter. Vi er bevisste på den negative utviklingen i saksbehandlingstid, men så er også UNE et klageorgan hvor kvalitet skal sitte i høysetet, avslutter Johnsen.