Stornemnd august 2022: Utvisning og Grunnloven § 97

To saker om utvisning på grunnlag av utelukkelse (eksklusjon) fikk ulikt utfall. I den ene saken mente stornemndas flertall at utvisning var i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. I den andre saken mente flertallet at utvisning ikke var i strid med dette forbudet.

Saken ble oppdatert 17.6.2024.

Bakgrunn

I august 2022 behandlet stornemnda to saker om utvisning etter utlendingsloven § 67 første ledd bokstav e. Denne lovbestemmelsen trådte i kraft 1.11.2018. I den står det blant annet at en utlending som har midlertidig oppholdstillatelse kan utvises når utlendingen er utelukket (ekskludert) fra å bli anerkjent som flyktning etter lovens § 31. Utelukkelse betyr at utlendingen nektes status og rettigheter som flyktning fordi hen har gjort seg skyldig i grove overgrep før hen ankom Norge som flyktning, eller for forhold utført i Norge.

Klagerne i de to sakene var fra Eritrea og Kina. I tidligere vedtak fra 2018 og 2019 hadde UNE utelukket dem fra flyktningstatus, og gitt dem midlertidige oppholdstillatelser. På grunn av vedtakene om utelukkelse, bestemte UDI i 2019 og 2020 å utvise klagerne.

Straffbare forhold begått før lovendringen

Felles for begge sakene var at de straffbare forholdene som gjorde at de fikk vedtak om utelukkelse, ble begått før lovendringen som sier at personer som er utelukket fra flyktningstatus kan utvises. Forskjellen i de to sakene var at i Eritrea-saken ble vedtaket om utelukkelse fattet før lovendringen. I den andre saken (Kina-saken) ble vedtaket om utelukkelse fattet etter lovendringen.

Hovedspørsmålet for stornemnda var om utvisning i de to sakene ville bety at loven fikk tilbakevirkende kraft i strid med Grunnloven § 97. Tilbakevirkende kraft betyr at en ny lovbestemmelse får betydning for forhold som i tid skjedde før innføring av den nye lovbestemmelsen.

Nemnda skulle også vurdere om det hadde noen betydning om utelukkelsesvedtaket ble fattet før eller etter lovendringen.

Fakta

Fakta om stornemnd

I helt spesielle tilfeller blir en sak avgjort av en stornemnd.

De fleste sakene i UNE blir avgjort av en nemndleder etter forberedelse av en saksbehandler eller i et nemndmøte av en nemndleder og to nemndmedlemmer. I helt spesielle tilfeller blir en sak avgjort av en stornemnd.
I en stornemnd er det tre nemndledere og fire nemndmedlemmer som avgjør saken.
Stornemndavgjørelser har presedensvirkning for etterfølgende saker i UDI og UNE. Det vil si at stornemndas vedtak er en prinsipiell avgjørelse som vil gjelde for etterfølgende, lignende saker.
Saker som kan avgjøres i stornemnd er saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis.

Eritrea-saken: Utvisning er i strid med Grunnloven § 97

I saken som gjaldt en borger av Eritrea, mente stornemndas flertall, én nemndleder og tre nemndmedlemmer, at utvisning var i strid med Grunnloven § 97. Tidligere vedtak om å utvise klageren ble dermed omgjort. I den saken var både den straffbare handlingen begått, og vedtaket om utelukkelse fattet, før lovendringen.

Kina-saken: Utvisning er ikke i strid med Grunnloven § 97

I saken som gjaldt en borger av Kina, mente stornemndas flertall, to nemndledere og to nemndmedlemmer, at utvisning ikke var i strid med Grunnloven § 97. UDIs utvisningsvedtak ble dermed opprettholdt. I den saken var den straffbare handlingen begått før lovendringen, mens vedtaket om utelukkelse ble fattet etter.

En juridisk redegjørelse for stornemndvedtakene og lenker til sammendragene finner du her.

Betydningen for andre saker

Stornemnda har ikke selv skrevet hva den mener er presedensvirkningen av vedtakene, men vedtakene vil like fullt ha betydning for fremtidige saker hvor denne problemstillingen kommer opp. Stornemnda mente at utvisning var i strid med Grunnloven § 97 i Eritrea-saken. I den saken lå både de straffbare forholdene og vedtaket om utelukkelse forut i tid for lovendringen. Den saken er representativ for de aller fleste andre saker hvor UNE allerede har fattet vedtak om utvisning på grunnlag av utelukkelse.

Du kan lese mer om praksisen til UNE i Praksisnotat om utelukkelse (eksklusjon).

Resultat etter behandling i tingretten og lagmannsretten

Begge sakene er nå behandlet i både tingretten og lagmannsretten. Både tingretten og lagmannsretten kom til at utvisning i begge sakene ikke var i strid med Grunnloven. Det betyr at stornemndas vedtak i saken som gjaldt den kinesiske borgeren er gyldig, mens stornemndas vedtak i saken til den eritreiske borgeren er ugyldig.

Oppdatering 17.6.2024: Dommen fra Lagmannsretten er nå rettskraftig etter at Høysteretts ankeutvalg 13. mai nektet 2024 å fremme motpartens anke i "Kina-saken". Dommen var allerede rettskraftig for den eritreiske motparten ettersom lagmannsrettens dom ble godtatt.