By seniorrådgiver Silje Flekstad
Onsdag 23. april lanserte NOAS rapporten Barnets beste i familieinnvandringssaker. Seniorrådgiver og lagansvarlig for familieinnvandringslaget i UNE, Silje Flekstad, holdt et innlegg under lanseringen. Her kan du lese hele innlegget.
Aller først: tusen takk for invitasjonen og muligheten for å gi en kommentar til rapporten her i dag. Jeg er lagansvarlig for familieinnvandringslaget i UNE, hvor vi jobber med alle mulige saker som handler om familieinnvandring, ikke bare saker der ett av familiemedlemmene er tidligere asylsøker. Vi behandler også de formelle sakene NOAS nevner i rapporten, altså saker som handler om hva som er rett søknadssted eller søknadsmåte. Familieinnvandring er et fagområde med mange ulike relasjoner, men en stor del av sakene berører barn på en eller annen måte, og derfor vil NOAS sin rapport berøre mange viktige forhold ved vår saksbehandling.
De siste årene har vi i UNE hatt et ekstra søkelys på å øke den barnefaglige kompetansen blant både saksbehandlere og nemndledere. Som NOAS påpeker i rapporten sin, har det også vært flere tidligere rapporter som har satt fokus på barnets beste-vurderinger i utlendingssaker. Dette har vi fulgt opp blant annet gjennom å endre på maler og standardtekster for å bedre få frem de konkrete vurderingene. UNE har dessuten en rådgivende barnepsykolog som vi bruker i saksbehandlingen, og vi har en lav terskel for å kontakte ham. Vi har også fått inn bedre informasjon på nettsidene våre og i brev, for å sikre at barn blir informert om retten til å bli hørt.
Høsten 2024 arrangerte UNE også for første gang en felles barnefaglig innsats for alle i UNE på tvers av sakstyper, hvor vi i en hel måned hadde ekstra fokus på barnefaglige vurderinger og hensynet til barnets beste i vedtakene våre. Vi hadde også kollokvier og foredrag for å øke kompetansen vår. Slike tiltak gjør vi for å sikre likebehandling og kunnskapsdeling, og er noe vi skal gjenta i år. Vi jobber kontinuerlig med å bli bedre, og denne rapporten fra NOAS er et viktig innspill til det arbeidet gjennom å vurdere både saksbehandlingen og vedtakene fra utsiden.
Mange av de momentene NOAS trekker frem i rapporten er problemstillinger UNE allerede er opptatt av. Vi har, som det også står i rapporten, relativt nylig fått på plass statistikk når det gjelder høring av barn i sakene. Ved å få en systematisk oversikt over når, hvor og hvordan dette gjøres i dag, får vi også bedre kunnskap om hva vi bør bli bedre på. Høring av barn er også et tema som kontinuerlig diskuteres blant saksbehandlere og nemndledere i UNE – når skal barnet høres, når bør barnet høres, og hvordan bør høringen gjennomføres. Dette er noe vi helt klart skal jobbe mere med fremover, og vi har blant annet allerede planlagt et likebehandlingsmøte om høring av barn i juni.
Rapporten omtaler også et annet veldig viktig tema, som er saksbehandlingstiden. Det er klart at mange familier lever lenge på vent mens en søknad om familieinnvandring er til behandling, og dette påvirker i stor grad barn. En uavklart situasjon vil åpenbart være av betydning for de barna som berøres. Derfor er det veldig fint å se at klagesaksbehandlingen i UDI i dag er veldig mye kortere enn det som står i rapporten. Selv om ventetiden i UNE dessverre har økt de siste par årene, har vi hatt en positiv utvikling så langt i 2025! Vi jobber hele tiden med å gjøre de riktige prioriteringene innenfor de ressursene vi har.
Når rapporten nå er lansert, vil denne bli publisert også på UNEs intranett og vi vil på det sterkeste oppfordre alle saksbehandlere og nemndledere til å lese den grundig. Selv om rapporten er basert på et relativt lite utvalg av UNEs saker, ser vi likevel allerede noen punkter hvor vi klart har forbedringspotensiale. Det gjelder blant annet at begrunnelsene med fordel kan bli bedre i noen saker. Det å synliggjøre avveiningen mellom hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn, og å få frem de konkrete vurderingene som vi gjør, er viktig for å sikre likebehandling.
Men vi kan også bli bedre til å forklare regelverket slik at våre vurderinger blir forståelige. Det er særlig tydelig når det gjelder kravet til pass for å sannsynliggjøre identitet som NOAS spesifikt nevner i rapporten. Her er det ikke bare forvaltningens praksis som gjør at vi er såkalt «strenge» på kravet til pass, men faktisk klare hjemler i regelverket og tydelige føringer fra lovgiver, blant annet i lovens forarbeider. Men NOAS sin rapport tyder jo på at vi ikke har vært gode nok på å vise til dette regelverket i vedtakene våre, og da blir det jo heller ikke forståelig for de som mottar vedtakene. Og slike misforståelser er jo ikke bra.
Til slutt vil jeg på vegne av UNE si tusen takk for at dere i NOAS har løftet denne tematikken og gir oss gode innspill til vårt arbeid. Vi er kanskje ikke alltid enige om alle detaljer, men det vi nok kan være enige om er at det er viktig å ha fokus på barnets beste.
Rapporten Barnets beste i familieinnvandringssaker finner du på nettsidene til NOAS.