Oppholdstillatelse for enslig forelder med barn over 18 år i Norge

Denne praksisbeskrivelsen er ment å gi en oversikt over UNEs praksis i saker som handler om utlendingsloven § 46 som kan gi oppholdstillatelse for enslig mor eller far med barn over 18 år i Norge.  

Praksisbeskrivelsen er primært ment å brukes av saksbehandlere, nemndledere og nemndmedlemmer som en grunnleggende introduksjon til praksis. Først kommer informasjon om bestemmelsen, en presentasjon av vilkårene, så litt statistikk, og til slutt en presentasjon av noen av problemstillingene som dukker opp i sakene, med særlig fokus på helseproblemer. 

Når man leser denne praksisbeskrivelsen, er det viktig å være klar over at UNE kun behandler klagesaker. Mange av søknadene blir innvilget av UDI, og UNE gjør en konkret og uavhengig vurdering av de sakene der UDI har kommet til at det ikke gis en tillatelse etter bestemmelsen. Denne praksisbeskrivelsen gir derfor ikke en uttømmende oversikt over alle typetilfeller hvor søkeren kan få oppholdstillatelse, men gir en oversikt over de viktigste vurderingstemaene og resultatene i de sakene som UNE har klagebehandlet.

Vilkårene for bestemmelsen

For å få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 46 (lovdata.no), er det flere vilkår som må være oppfylt. En mor eller far over 60 år kan gis oppholdstillatelse i Norge dersom referansepersonen er søkerens barn over 18 år. Referansepersonen er den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med i Norge. Hvilke personer dette gjelder, står nærmere beskrevet i § 39 og 40 første ledd. Søkeren må kunne dokumentere slektskapet mellom forelderen og barnet. Dette gjøres som oftest gjennom en fødselsattest.  

Videre må søkeren være uten ektefelle, samboer eller slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet. Slektninger i oppstigende linje er foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Slektninger i nedstigende linje er barn, barnebarn og oldebarn. Det at en søker har søsken eller annen slekt i hjemlandet, er ikke til hinder for at en oppholdstillatelse kan gis. 

Hvis søkerens nære familie er bosatt i et annet land enn hjemlandet, så kan dette tilsi at søkeren gis oppholdstillatelse etter § 46. I disse tilfellene kreves det normalt at familiemedlemmets oppholdsgrunnlag gir grunnlag for permanent opphold. Som hovedregel må søkeren legge frem dokumentasjon fra rett myndighet på at familiemedlemmet har lovlig opphold i det aktuelle landet, som gir informasjon om oppholdstillatelsen kan fornyes og om den danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.  

Når søkeren oppholder seg i et annet land enn hjemlandet, og har slektninger i opp- eller nedstigende linje i det landet søkeren oppholder seg i, gis det ikke oppholdstillatelse selv om søkeren ikke har slektninger i hjemlandet. Det står i forarbeidene til utlendingsloven at oppholdstillatelse i slike tilfeller ikke bør gis, se Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) side 221 (regjeringen.no).

I disse sakene er det også et krav om underhold (inntekt) og bolig. Mer om dette står i utlendingsloven § 58 og utlendingsforskriften § 10-7 til § 10-12. 

Sentrale bemerkninger om bestemmelsen

Det er flere momenter som er viktig å forstå om denne bestemmelsen. Først og fremst er vilkårene i § 46 objektive og kumulative, og dette praktiseres strengt. Dette betyr at det ikke kan gjøres unntak fra de forskjellige kravene og at alle vilkårene må være oppfylt. Det opplyses ofte at søkeren ikke har kontakt med nær familie i hjemlandet eller at familien av ulike grunner ikke har mulighet til å ta av seg forelderen. Slike momenter blir altså ikke vektlagt i vurderingen. Siden det er nok at kun ett av vilkårene ikke er oppfylt, kan UNE for eksempel avslå fordi søkeren er under 60 år gammel, uten å ta stilling til om resten av vilkårene er oppfylt. Det er derfor ikke nok at vilkårene «nesten» er oppfylt. 

Et annet viktig moment er at det er søkeren som må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. I tre av sakene siden 2021, har UNE avslått søknaden blant annet fordi det ikke var fremlagt dokumentasjon som sannsynliggjorde at søkeren er referansepersonens forelder. UNE har også avslått saker der det er opplyst at søkeren er skilt, men det ikke er fremlagt dokumentasjon på skilsmisse. I noen tilfeller opplyses det at det ikke er mulig for søkeren å fremlegge den nødvendige dokumentasjonen. I disse sakene foretar UNE en konkret helhetsvurdering av opplysningene i saken. 

Videre er § 46 en såkalt «kan-bestemmelse». Dette betyr teknisk sett at dette ikke er en oppholdstillatelse man har rett på, men som man kan få. En søknad etter denne bestemmelsen kan derfor avslås selv om vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.  Både UDIs og UNEs praksis tilsier likevel i dag at oppholdstillatelse normalt gis når kriteriene er oppfylt. Et eksempel der «kan-skjønnet» blir avgjørende, er hvis både søkeren og slektningene oppholder seg sammen i et annet land enn hjemlandet, som beskrevet ovenfor.

Statistikk

I perioden 1. januar 2021 til 1.april 2025 har UNE behandlet 177 saker etter denne bestemmelsen. 156 av disse er klagesaker, mens 21 er omgjøringsanmodninger.  

I 151 av disse sakene, omtrent 97 %, har UNE opprettholdt UDIs avslag på søknad om oppholdstillatelse. Tallene viser også at 5 saker er omgjort, med det utfallet at personene har fått oppholdstillatelse i Norge. I 4 av de omgjorte sakene ble det fremlagt ny dokumentasjon på at søkerens barn hadde fått tillatelse som ga grunnlag for permanent oppholdstillatelse i et annet land, mens det i den siste saken ble lagt frem ny dokumentasjon som sannsynliggjorde slektskapet mellom forelderen og referansepersonen. 

Én av sakene er avgjort i nemndmøte uten personlig fremmøte. De øvrige sakene er avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet, med unntak av 6 saker som er avgjort av sekretariatet alene. Saken i nemndmøte gjaldt vurdering av om klageren hadde sannsynliggjort at hun var uten slektninger i hjemlandet. Om lag 50 % av sakene i UNE er avslått fordi søkeren har slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet.  

Søkerne kommer fra mange forskjellige land. Den største gruppen er fra Afghanistan og utgjør 24 % av sakene. Videre kommer 26 % av søkerne fra Syria, Iran og Pakistan. Andre søkere kommer fra blant annet Eritrea, Irak, Kina, Russland og Ukraina.

Hva med foreldre som ikke oppfyller de objektive vilkårene, men har alvorlige helseproblemer?

I et stort antall av sakene der vilkårene etter § 46 ikke er oppfylt, opplyses det at forelderen som søker om oppholdstillatelse er syk og/eller totalt pleietrengende og ikke har noen som kan ivareta seg i hjemlandet. I disse sakene opplyses det også ofte at klageren ikke får tilstrekkelig behandling i hjemlandet eller oppholdslandet, og at de kan få et mye bedre liv i Norge.  Siden vilkårene i bestemmelsen er objektive, er det ikke gitt rom for å gi søkeren oppholdstillatelse etter § 46 på grunn av helseproblemer. Dette vurderes derfor i utlendingslovens § 49 som gjelder sterke menneskelige hensyn.  

Lovgiver har ment at § 49 skal være en «sikkerhetsventil for å unngå at regelverket i spesielle tilfeller fører til urimelige avgjørelser». I vurderingen av om oppholdstillatelse bør innvilges her, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn. Helsemessige forhold gir ikke i seg selv i utgangspunktet grunnlag for opphold etter § 49, fordi dette er forhold som kan gjøre seg gjeldende i et stort antall saker. Et typisk innvandringsregulerende hensyn, er at det kan føre til store samfunnsmessige konsekvenser hvis klageren får oppholdstillatelse på grunn av sine helseproblemer, fordi dette også måtte gjelde for andre i tilsvarende situasjon.  

I saker om familieinnvandring oppholder søkeren seg som regel i hjemlandet i påvente av svar på søknaden om oppholdstillatelse. Utlendingsmyndighetene har ikke mulighet til å etterprøve eller føre kontroll av helseopplysningene i saken, og helseopplysningene vil derfor sjeldent bli tillagt avgjørende vekt.  

Av de 156 behandlede klagesakene i perioden 1. januar 2021 til 1. april 2025, er det opplyst om helseforhold i forskjellig alvorlighetsgrad i et stort omfang av sakene. UNE har kun gitt oppholdstillatelse på dette grunnlaget i 3 saker. I et stort antall av sakene som har blitt avslått, har UNE vist til at forelderen har andre slektninger eller øvrig nettverk i hjemlandet eller oppholdslandet som kan ta seg av vedkommende. I andre saker er det også lagt vekt på at søkeren kommer fra et land med et velfungerende helsesystem. 

I sakene som ble omgjort på grunn av søkerens helseproblemer, var personene allerede i Norge og hadde omfattende helseproblemer som ble vurdert som akutte eller livstruende. Søkerne i disse sakene ble innvilget en begrenset tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, og ikke etter familieinnvandringsregelverket. I én av disse sakene var søkeren 83 år gammel med alvorlig demensdiagnose. Han var fullstendig pleietrengende med inadekvat næringsinntak, noe som medførte kort forventet levetid.

Andre vurderingstema i sterke menneskelige hensyn

Foruten opplysninger om klagerens helse, opplyses det i flere saker at situasjonen i hjemlandet er vanskelig. Dette kan for eksempel være på grunn av pågående konflikt og uroligheter i landet eller økonomiske vanskeligheter. For å gi tillatelse etter § 49, må det som utgangspunkt foreligge tungtveiende grunner og de innvandringsregulerende hensynene er som regel sterke fordi dette gjelder et stort antall søkere. Reglene om familieinnvandring åpner heller ikke for å ta stilling til om klageren har behov for beskyttelse (asyl).

I andre saker opplyses det om helseproblemer eller andre vanskeligheter hos referansepersonen eller andre familiemedlemmer i Norge, og at de har behov for søkerens støtte og omsorg. Som hovedregel er det situasjonen til den som søker om tillatelse som er vurderingstema etter bestemmelsen, og ikke situasjonen til referansepersonen eller andre relasjoner.  

Avslutning

I snitt har UNE behandlet 156 klagesaker siden 2021 etter denne bestemmelsen. Alle sakene, med unntak av én, har blitt avgjort av nemndleder eller sekretariatet. De fleste klagesakene tas ikke til følge.  

Det er mange ulike problemstillinger som kan oppstå i disse sakene, men de fleste sakene avslås fordi et eller flere av de objektive vilkårene ikke er oppfylt. Et flertall av sakene er avslått fordi forelderen har samboer, ektefelle eller andre slektninger i hjemlandet. Praksis viser at vilkårene vurderes strengt og at det sjeldent gjøres unntak på grunn av sterke menneskelige hensyn.