Vi viser til høringsbrev av 14.7.2021 med svarfrist 7.9.2021.
Etter en grundig gjennomgang av rapporten fra arbeidsgruppen og deres konkrete forslag til bestemmelser i ny a-kriminformasjonsforskrift vil UNE innledningsvis vise til at vi er positive til at det på stadig flere områder gjøres grep for at ikke taushetsplikten skal være til hinder for en mer effektiv samhandling mellom ulike forvaltningsorganer/politiet for å forebygge og bekjempe ulike typer kriminalitet.
Det mest praktiske for avgiverorganet er at det ikke kreves en vurdering av om det dreier seg om straffbare forhold for å unnta fra taushetsplikten. Det er mest ryddig at mottakerorganet er det nærmeste til å vurdere om og hvilke sanksjoner forholdet faller inn under.
Hvorfor er ikke UNE nevnt i forskriftens § 3?
Vi merker oss at arbeidsgruppen har brukt nokså mye plass på å begrunne hvorfor UDI nevnes i forslagets § 3, se særlig punkt 8.3.2.1 på side 32-33 i rapporten. De samme argumentene gjelder for UNE. UDI er riktig nok en viktigere og større aktør enn UNE i dette samarbeidet. Samtidig kan UNE - på samme måte – bidra til å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere tvangsarbeid og for øvrig en rekke lovbrudd som kan gi dårligere arbeidsvilkår, krenke arbeidstakeres rettigheter, skade konkurransen i næringslivet eller medføre misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger. Selv om UNE har færre saker enn UDI, arbeider UNE med de samme sakene. Vi kan ikke se at arbeidsgruppen har vurdert UNEs behov.
UNE vil i utgangspunktet ha et tilsvarende behov for samhandling med de nevnte organer og politiet i a-krimsaker. Og et tilsvarende behov for å utveksle taushetsbelagt informasjon når det er nødvendig. Derfor mener vi at også UNE bør nevnes eksplisitt i utkastets § 3. Det understrekes at det her ikke bare handler om hvorvidt UNE kan dele opplysninger med andre forvaltningsorganer/politiet, men også om hvorvidt disse kan dele opplysninger med UNE. Der andre forvaltningsorganer/politiet har behov for å få opplysninger fra UNE, kan også vi ha behov for å få opplysninger fra disse. Videre vil det ofte være en fordel om den som har behov for utfyllende opplysninger, kan henvende seg til UDI og UNE samtidig.
UNE har erfaring med flere saker der vi har avdekket slike forhold uten at det er fanget opp av UDI (det har vært andre grunner til avslag i førsteinstans). Viktigst er likevel at UNE har erfaring med en rekke saker der det etter oversendelsen fra UDI innkommer nye opplysninger om f.eks. arbeidsbetingelser (inntekt mv.) eller underholdskrav i klageomgangen og hvor det avdekkes at det kan stilles spørsmål ved realiteten ved disse opplysningene.
UNE er i praksis en ikke ubetydelig aktør i samarbeidet for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. For å tydeliggjøre dette og UNEs behov for å bli uttrykkelig nevnt i forskriftens § 3 ønsker vi derfor å vise til flere konkrete eksempler der dette behovet kan bli aktuelt:
Saker vedrørende tvangsarbeid
Ved behandlingen av klagesaker knyttet til arbeidstillatelser, har vi flere eksempler på at det etter oversendelsen fra UDI har kommet nye opplysninger i saken som kan tilsi at klageren er et mulig offer for tvangsarbeid (sesongarbeidere, au-pair mv). Den konkrete utredningen av spørsmålet om vi står overfor et mulig offer for tvangsarbeid er ofte kompleks. Og UNE er i disse utvalgte sakene avhengig av et godt samarbeid med UDI, andre forvaltningsorganer og politiet. Erfaringen er at regelverket om taushetsplikt kan utgjøre et hinder for at vi får opplyst slike saker godt nok. Vi nevner i denne sammenheng at UNE de siste årene har meldt inn flere slike saker til KOM (Koordineringsenhet for ofre for menneskehandel) – et tverretatlig samarbeid ledet av Politidirektoratet der UNE har vært medlem i mange år.
Ulovlig arbeid i utvisningssaker
I disse sakene ser vi ofte opplysninger om at det i tillegg til brudd på utlendingsloven foreligger brudd på en rekke øvrige bestemmelser som vil være omfattet av begrepet arbeidslivkriminalitet. Arbeidslivskriminalitet omfatter ikke bare «svart arbeid», men også mer eller mindre helt eller delvis fiktive lønns- og arbeidsforhold, der det f.eks. gis opplysninger til utlendingsmyndigheter og skattemyndigheter som ikke samsvarer mv. Dette vil kunne føre til utnyttelse av sykepenger og andre trygdeytelser. I saker der det i tillegg foreligger slike ulike typer arbeidslivskriminalitet vil det i tråd med UNEs praksis være større grunn til å utvise klageren. For at UNE skal kunne opplyse slike saker på en best mulig måte er vi avhengig av en god dialog med andre forvaltningsorganer og politiet.
Diverse oppholdssaker knyttet til arbeid i Norge
Dette kan for eksempel være saker knyttet til sesongarbeidere, fagspesialister og idrettsutøvere. I slike saker kan det komme til nye opplysninger som gjør at UNE avdekker ulike forhold i sakene som indikerer en eller flere former for arbeidslivskriminalitet.
Kontroll av at underholdskravet i familieinnvandringssaker er oppfylt
Ved denne kontrollen har UNE erfaring med at det har kommet til nye opplysninger i saken som tilsier at arbeidsforholdet helt eller delvis er fiktivt eller at klageren mottar lønn som er fiktiv. For eksempel har vi hatt en del saker der en arbeidstaker tilbakebetaler deler av lønnen til arbeidsgiver, slik at reell lønn ikke samsvarer med tarifflønn. Ved behandlingen av utlendingssaken kan det oppstå spørsmål om det foreligger forsøk på å omgå regelverket om familieinnvandring for å få oppholdstillatelse. Der vedkommende «arbeidstaker» er meldt inn til arbeidstakerregister og skattemyndigheter, kan det også benyttes til å utnytte velferdsordninger.
UNEs behandling av såkalte «karantene-saker»
UNE er klageorgan i karantenesaker overfor arbeidsgivere som har brutt arbeidslivets betingelser for ansettelse av tredjelandsborgere. Behandlingen av slike saker er særdeles krevende bl.a. fordi det til dels er vanskelig å få klarhet i alle opplysninger i sakene.
Med hilsen
Sonja Engen Siewert
avdelingsdirektør
Saksbehandler: Jan Olav Barstad
Dette brevet er godkjent elektronisk i Utlendingsnemnda og har derfor ingen signatur