Vi viser til høringsnotat med frist 11. oktober 2024 om endringer i utlendingsforskriften - Bruk av biometri i forbindelse med reisedokumenter og oppholdskort - Slettefrister
UNE støtter forslagene og mener at det fremgår av forslagene og begrunnelsene at departementet er kjent med de utfordringer utlendingsforvaltningen møter med uriktige identiteter, og at dette også gjelder i en rekke saker der personer har blitt norske borgere på grunnlag av uriktige identitetsopplysninger.
Vi har følgende kommentarer:
4.4.2 Forslagene
Permanent oppholdstillatelse og oppnådd statsborgerskap
Å sette 20 år etter opptak av fingeravtrykk som grense vil i de fleste sakene være tilstrekkelig, men ut fra UNEs erfaring ser vi at 20 år kan være kort tid i noen saker. En del saker starter flere år etter at personen har fått norsk statsborgerskap eller permanent tillatelse. Siden personen ofte ikke samarbeider med utlendingsforvaltningen under saksgangen, tilsier det at tiden går og det nærmer seg slettefristen. På bakgrunn av denne erfaringen og observasjon av tiden som har gått til saksbehandling (og mulig domstolsbehandling), mener vi at frist for sletting bør være 30 år. Vi kan ikke se at personvernhensyn gjør sletting etter 20 år nødvendig. Passiv lagring av fingeravtrykk i et register innebærer etter vår vurdering ikke noe uforholdsmessig inngrep i den enkeltes personvern. Det vil være ev. bruk av biometri etter lang tid som kan utgjøre et slikt inngrep. Bruken vil bare knytte seg til utlendingssaken, ikke til andre saker eller straffesaker. Et oppslag i slike gamle registeropplysninger vil dessuten bare være aktuelt der det er begrunnet mistanke om ID-juks med store konsekvenser for det norske samfunnet. Dette vil gjelde få saker etter 20 års lagring, men i disse sakene kan det være helt nødvendig med oppslag i biometriske opplysninger for å få avklart mistanken. I en vurdering av samfunnets behov for å avdekke alvorlig juks opp mot den enkeltes behov for å verne biometriske opplysninger, må det tas i betraktning at personene aktivt har søkt å skjule ID-jukset over lang tid. Mange har også trenert saken sin som beskrevet foran.
Kapittel 5 Gjenbruk av biometriske data i forbindelse med søknad om reisedokumenter:
Vi støtter forslaget og begrunnelsen som gis. Når det gjelder fornyelse av reisedokument mener vi imidlertid at det bør være ved personlig oppmøte. Grunnen er kontrollhensyn. Vi kan ikke se at det er berørt i notatet.
Kapittel 6 Oppheving av plikt til å innlevere oppholdskort:
Her vil vi trekke parallell til vår erfaring ved behandling av reisedokumentsaker som tilsier at å lempe på kontrollmuligheten legger til rette for misbruk (at dokumentet lånes bort til andre). Vi vi også kommentere behovet for fornyelse av bildet på oppholdskortet. Ettersom årene går vil en person som har fått oppholdskort få endringer i sitt utseende. Bildet bør da fornyes, for eksempel hvert 10. år. Det er også viktig å forsikre seg om at personen som møter i skranken er rette vedkommende.
Til slutt en kommentar til kapittel 8 Forslag til endringer i utlendingsforskriften:
§ 12-18 Plikt til å skaffe nytt oppholdskort.
Vi har kommentarer til første ledd andre setning: Vi synes setningen er tung og vil foreslå at den gjennomgås på nytt: forslag: møt opp dersom du skal ha opphold på en annen tillatelse enn tidligere.
Vi synes også at det er uklart hva som menes med «rettigheter»? Gjelder det EØS- borgere?
§ 18-4 Sletting av fingeravtrykk og ansiktsfoto
Når vedtaket er iverksatt, betyr det ved utreise? Holdes det godt nok oversikt over utreisen?
Med hilsen
Ketil Larsen
avdelingsdirektør
Eva Selseng
seniorrådgiver
Saksbehandler: Eva Selseng