Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev 16.08.2019 med tilhørende høringsnotat.

UNE har følgende kommentarer:

Forslag til ny integreringslov

Forslaget til ny integreringslov har generelt ikke nevneverdig betydning for UNEs saksbehandling og virksomhet ellers. Vi har ikke innspill til de særlige spørsmålene under punkt 1.4 i høringsnotatet (utover det vi kommer inn på nedenfor i tilknytning til statsborgerlovgivningen og høringsnotatet punkt 11.3 mv.).

Videre har departementet, innledningsvis under punkt 9.4.2 i høringsnotatet, uttalt at det i hovedsak foreslår å videreføre dagens regulering av behandling av personopplysninger.

Lovutkastet § 41 gir hjemmel til på nærmere vilkår å innhente personopplysninger fra bl.a. utlendingsmyndighetene uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Videre gir utkastet § 43 hjemmel til på nærmere vilkår å pålegge bl.a. UNE å utlevere personopplysninger om asylsøkere og innvandrere uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.  Vi har ikke kommentarer til det som viderefører tilsvarende bestemmelser i introduksjonsloven.

Det departementet fremhever som nytt under behandling av personopplysninger er forslaget til annet ledd i integreringsloven § 41. Den foreslåtte bestemmelsen gir hjemmel for å behandle personopplysninger om personer som har fått innvilget norsk statsborgerskap etter å ha hatt en oppholdstillatelse etter utlendingsloven.  Forslaget betyr med andre ord at ansvarlig kommune/fylkeskommune, uten hinder av taushetsplikt, skal kunne innhente opplysninger fra bl.a. UNE om tidligere asylsøkere/innvandrere også etter at disse har blitt norske statsborgere. Vi ser behovet for en slik hjemmel ut fra det departementet skriver i andre avsnitt på s. 134 i høringsnotatet. Videre setter nødvendighetsvilkåret grenser for når opplysninger kan innhentes. Om det bør være en slik hjemmel beror ellers (innenfor rammen av regler om personvern) på rettspolitiske betraktninger og prioriteringer som UNE ikke ser det naturlig å kommentere.

Forslag til endringer i statsborgerlovgivningen

I tillegg til endringer som følge av at kravet til gjennomført norskopplæring foreslås tatt ut i ny integreringslov (og erstattet av et norskmål), foreslår departementet blant annet at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves fra nivå A2 til nivå B1 (første ledd i utkastet til endret § 4-1 i statsborgerforskriften). 

Vi viser til at terskelen for å gjøre unntak fra kravene om norskopplæring, å beherske et minimum av norsk muntlig og kunnskaper i samfunnskunnskap, er høy etter dagens praksis. For at unntaksbestemmelsene i statsborgerforskriften kapittel 4 (utkastet § 4-1 mv.) skal være mest mulig praktikable, anbefaler vi at departementet i størst mulig grad konkretiserer hvilke tilfeller som skal omfattes. Vi viser særlig til departementets forslag om heving av kravet til norsk muntlig under punkt 11.3.2 i høringsnotatet og drøftelsen der rundt vernet mot diskriminering.

Videre kan bestemmelsene med fordel tydeliggjøre hvem som har kompetanse til å gjøre unntak. Skal det være kommunen eller utlendingsforvaltningen, eventuelt begge?

Vi har ikke ytterligere kommentarer til de foreslåtte endringene i statsborgerlovgivningen.

 

Med hilsen

Jan Olav Barstad
fung. avdelingsdirektør
 

Saksbehandler: Trond Øystein Vetleseter

Dette brevet er godkjent elektronisk i Utlendingsnemnda og har derfor ingen signatur.