Vi viser til departementets brev 20.12.2024 med vedlagt høringsnotat. Nedenfor følger Utlendingsnemndas (UNEs) innspill til høringen.

Forholdet til integreringsloven

Etter den foreslått endringen av utlendingsloven § 62 første ledd c og d, skal det ikke lenger være en kobling til integreringslovens bestemmelser om hvem som har plikt til opplæring og til å avlegge avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, jf. også høringsnotatet punkt 4.1.

Vi forstår dette slik at plikten til å ta prøver i norsk muntlig og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse skal gjelde uavhengig av om man har en slik plikt etter integreringsloven (eller introduksjonsloven). I og med at dette innebærer en endring fra dagens rettstilstand, kan det være en fordel om det fremgår uttrykkelig av utlendingsforskriften §§ 11-9 og 11-10 at kravet til slike prøver gjelder uavhengig av plikten etter integreringsloven. En slik presisering vil gjøre regelverket tydeligere både for søkere og utlendingsmyndighetene. Det vil også kunne bidra til at kommunene og andre som forholder seg til integreringsloven gir korrekt informasjon om betydningen av å ta prøver for å få permanent oppholdstillatelse.

Forholdet til den opphevede introduksjonsloven

Så vidt vi kan se omtaler ikke departementet forholdet til den opphevede introduksjonsloven. Som nevnt i UNEs høringssvar 08.12.2021, har sakene UNE har behandlet vært knyttet til denne loven. Dette gjelder fortsatt. Selv om det er grunn til å tro at dette vil endre seg snart, er det viktig at det er tydelig hva som gjelder for denne gruppen. Vi viser til vårt forslag om presiseringer i §§ 11-9 og 11-10, jf. ovenfor.

Retningslinjer fra Utlendingsdirektoratet (UDI)

Under punkt 4.1 nest siste avsnitt foreslår departementet at UDI i retningslinjer kan regulere hvilke prøver i norsk og samfunnskunnskap som er godkjent som dokumentasjon, noe UDI også gjør i dag.

Vi har merket oss at forslaget til utlendingsforskriften § 11-10 ikke sier noe om at UDI kan regulere hvilke prøver i samfunnskunnskap som godtas, slik forslaget til § 11-9 om prøver i norsk muntlig gjør. Hvis denne forskjellen er utilsiktet bør ordlyden endres så det blir samsvar.


For ordens skyld viser vi også til høringssvaret 08.12.2021, der vi stiller spørsmål om en regulering av hvilke prøver som godtas, kan være å anse som «forskrift» i henhold til forvaltningsloven.

Særlig om statsborgerprøven

Dagens situasjon er altså at statsborgerprøven godtas i en sak om statsborgerskap, men ikke i en sak om permanent oppholdstillatelse. Dette utfordrer hensynet til sammenheng i regelverket og kan være vanskelig å forstå for søkerne. Departementet kan vurdere å forskriftsfeste at statsborgerprøven skal likestilles med prøve i samfunnskunnskap, eventuelt gi grunnlag for unntak fra kravet om prøve i samfunnskunnskap.

Forslaget til utlendingsforskriften § 11-10 annet ledd bokstav b

Etter forslaget til § 11-10 annet ledd bokstav b gjøres det unntak fra kravet om prøve i samfunnskunnskap dersom utlendingen dokumenterer «halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 i samfunnskunnskap i videregående opplæring».

Av hensyn til sammenheng i regelverket foreslår vi her å legge til «eller høyere» etter «eksamenskarakter 2», slik det er gjort i de andre unntakene.

Unntakene på grunn av helsemessige årsaker/personlige forutsetninger

Departementet foreslår at man kan unntas fra kravet til prøve i norsk muntlig og samfunnskunnskap dersom det foreligger «særlige helsemessige årsaker» eller «personlige forutsetninger», se utkastet til utlendingsforskriften § 11-9 annet ledd bokstav g og § 11-10 annet ledd bokstav f.

Etter statsborgerregelverket kan det i tillegg gjøres unntak fra kravet til prøve i norsk muntlig og prøve i samfunnskunnskap dersom det foreligger «tungtveiende årsaker», se statsborgerforskriften § 4-1 første ledd bokstav g sammenholdt med annet ledd og § 4-2. Det er ikke klart for oss i hvilken grad dette alternativet i praksis vil ha betydning. Vi spør likevel om det er tilsiktet at det ikke foreligger et tilsvarende alternativ for unntak fra kravet til prøve i saker om permanent oppholdstillatelse.

Vi mener det med fordel kan gis noe mer veiledning om terskelen for unntak på grunn av helse/personlige forutsetninger og eventuelle tungtveiende årsaker (for eksempel i et ikrafttredelsesrundskriv).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Vi forstår forslaget slik at det ikke lenger skal være krav om et visst antall timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse. Dette vil være en klar forenkling av reglene. Det vil også være en klar forenkling at reglene om plikt til prøver ikke lenger skal være knyttet til integreringsloven og eventuelt introduksjonsloven.

Departementet foreslår å heve kravet til prøve i norsk muntlig fra nivå A1 til A2. Dette kan føre til at flere ikke består prøven, noe som igjen vil kunne føre til at flere søker om permanent oppholdstillatelse uten å oppfylle vilkårene.

Videre foreslår departementet å utvide personkretsen for hvem som har plikt til å ta prøver i norsk muntlig og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse, sammenlignet med det som følger av integreringsloven. Også dette vil kunne føre til at flere søker om permanent oppholdstillatelse uten å oppfylle vilkårene. En gruppe det er grunn til å nevne her, er ukrainere med kollektiv beskyttelse som går over til en tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det er vanskelig for oss å si noe om hvor mange saker dette vil kunne dreie seg om.
For å unngå søknader der vilkårene ikke er oppfylt, mener vi det er behov for en klar overgangsregel for hvem som er omfattet av kravene. Det er også viktig med god informasjon om kravene og unntakene i forkant, for eksempel i vedtak der gis midlertidig oppholdstillatelse.

Av høringsnotatet punkt 2 går det frem at det er ønskelig å legge til rette for en effektiv behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse. Vi peker på at det forslaget til §§ 11-9 og 11-10 gir mange flere unntak enn det utlendingsmyndighetene vurderer i dag. Dette vil trolig spare kommunene for en del arbeid, men samtidig kunne føre til at utlendingsmyndighetene får en del merarbeid med å vurdere unntak. At det er mange unntak, vil også kunne gjøre det mer krevende å veilede om regelverket.

Flere av unntakene som foreslås i §§ 11-9 og 11-10 tilsvarer eller ligner på unntak som finnes i integreringsforskriften og/eller statsborgerforskriften. Utlendingsmyndighetene vil derfor måtte ha oversikt også over disse regelverkene og tilhørende rettskilder. Dette kan gjøre reglene noe uoversiktlige. I UNE har vi foreløpig forholdsvis lite erfaring med de tilsvarende/lignende unntakene i statsborgerskapssaker.

Vi antar at særlig de skjønnsmessige unntakene knyttet til helsemessige årsaker/personlige forutsetninger vil gjøre det nødvendig med mer saksutredning, samt at utlendingsmyndighetene må foreta mer krevende vurderinger enn i dag. Tvil knyttet til om utlendingen når opp til terskelen for unntak, vil kunne gjøre det nødvendig med nemndmøter (med eller uten personlig fremmøte). Dette vil i så fall være ressurskrevende.

Med hilsen


Ketil Larsen
avdelingsdirektør


Trond Øystein Vetleseter
seniorrådgiver


Saksbehandler: Trond Øystein Vetleseter
Dette brevet er godkjent elektronisk i Utlendingsnemnda og har derfor ingen signatur.

 

Høringsbrev, høringsnotat og svar fra andre høringsinstanser kan leses på regjeringen sine sider.