Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Kvinne søkte beskyttelse mot tvangsekteskap. Hun anførte blant annet at hun flyktet fra et tvangsekteskap og var oppvokst hos en onkel som hadde voldtatt henne og ikke hadde andre mannlige slektninger som kunne beskytte henne. Hun fremla nasjonalt id-kort fra Afghanistan (tazkera).

Etter en konkret og helhetlig vurdering av klagerens forklaring i politiregistrering, asylintervju og i nemndmøtet fant nemnda at klageren hadde gitt de opplysningene som kunne forventes, og at hun samlet sett fremstår troverdig på sentral punkter og forklaringen var sannsynliggjort. På grunnlag av forklaringen mente nemnda at klageren ikke hadde mannlige slektninger som kunne beskytte henne i hjemlandet. Etter en konkret vurdering av klagerens situasjon vurdert opp mot forholdene for enslige kvinner i Afghanistan, mente nemnda at klageren fylte vilkårene for beskyttelse i Norge etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Nemnda mente at klageren ikke kunne henvises til å søke beskyttelse i en annen del av hjemlandet og at det heller ikke ville være mulig for klageren å oppsøke et av de titalls krisesentrene i Afghanistan. Nemnda viste til foreliggende informasjon om kvinner uten familie eller annet nettverk til å støtte dem i Afghanistan, herunder Landinfo temanotat av 04.06.2014 "Afghanistan: Humanitære forhold" og UNHCRs "Eligibility Guidelines" fra 2016.

Nemnda gjorde spesielt oppmerksom på at klagerens tillatelse ble gitt under forutsetning av at hun er enslig kvinne uten nettverk i hjemlandet og kunne trekkes tilbake dersom opplysningene i ettertid skulle vise seg å ikke være riktige.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.

Tillatelsen ble gjort begrenset av hensyn til identitetskontroll. Nemnda viste til at klageren kunne søke den afghanske ambassaden om å få pass som dokumentasjon for identiteten.