Sammendrag: Familie

 

Klageren søkte familieinnvandring med ektefelle som er norsk borger (referansepersonen).

 

Referansepersonen skrev i klagen at kravet til fremtidig inntekt er oppfylt fordi hun skal arbeide 100 prosent. Hun fremla samtidig vedtak fra lånekassen om at hun skal være heltidsstudent fra januar 2020.

 

 

Referansepersonen er både student og i arbeid. Hun har hatt variabel arbeidsinntekt og noe utdanningsstøtte. Gjennomsnittsinntekten de siste tre månedene før vedtakstidspunktet var ikke nok til å sannsynliggjøre at kravet til fremtidig inntekt var oppfylt. UNE mente derfor det ikke var sannsynliggjort at referansepersonen vil ha nok inntekt ett år frem i tid. UNE la også vekt på at referansepersonen tidligere har hatt både arbeidsinntekt og studiestøtte, uten at inntekten har vært høy nok til å oppfylle underholdskravet. UNE vurderte ikke om de andre underholdskravene var oppfylt fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken.

 

Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn. Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at det er varige hindre for at familieinnvandring kan skje i fremtiden, blant annet fordi det ikke vil være umulig å oppfylle underholdskravet. UNE viste også til at partene kan leve sammen i klagerens hjemland.

 

UNE mente heller ikke at det var åpenbart at referansepersonen var i stand til å forsørge seg selv og klageren, fordi det ikke var dokumentert at referansepersonen har en ligningsbasert nettoformue av en viss størrelse.