Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

Mann søkte familiegjenforening med norsk barn. Han har tidligere oppholdt seg i Norge med tillatelser i underkant av 8 år. Etter dette kom han tilbake til hjemlandet og har bodd der i mange år.

 

Vurdering og konklusjon

 

UNE mente at klageren ikke bor fast sammen med barnet og derfor var vilkårene for familieinnvandring ikke oppfylt. Det var dokumentert at barnet var under barnevernets omsorg, og at klageren har rett til samvær med barnet to ganger i året i noen timer.

 

Klagerens oppholdstid med tillatelse i Norge var ikke lang nok til at det etter praksis alene kunne gi tillatelse i Norge. UNE mente at han hadde sterk tilknytning til hjemlandet hvor han hadde sin oppvekst og lang botid, og hvor han derfor også har nettverk. Fordi klageren var tilkjent samvær med norsk barn to ganger i året i noen timer mente UNE at det var til barnets beste å ha dette samværet. UNE mente likevel at klageren kunne søke visum til Norge for å besøke barnet, og han trengte derfor ingen oppholdstillatelse i Norge for å gjennomføre samværene. UNE mente derfor at det heller ikke kunne gis tillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.