Sist oppdatert: 21.02.2020 21.02.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.

Bakgrunn

 

Klageren søkte om beskyttelse og oppga å ha norsk ektefelle som opprinnelig er fra Afghanistan. Han bodde i Kabul hvor han ble tvunget til å være dansegutt, Bacha bazi, og ble utsatt for overgrep. Da han reiste tilbake til hjemstedet oppsto det en jordkonflikt med broren. Han reiste derfra til Iran, men ble deportert. Han kom senere tilbake til hjemstedet og kranglet igjen med broren og onklene om et jordstykke. Da reiste han tilbake Kabul, men på veien ble han tatt av Taliban som truet med å tvinge ham til å utføre Jihad. Han mistenkte at broren sto bak trusselen. Han dro til Iran, men ble igjen deportert og reiste til Kabul der han møtte sin nåværende svigerfar som tok ham med tilbake til hjemstedet. I Kabul møtte han også sin ektefelle. Hun dro tilbake til Norge etter at de ble gift. Tilbake på hjemstedet ble klageren oppsøkt av landsbylederen som sa at han måtte slå seg sammen med lederens gruppe hvis han ville ha tilbake jordstykket sitt. Klageren forlot da Afghanistan og reiste til Norge.

 

UDIs vurdering

 

UDI avslo søknaden om beskyttelse og mente at klageren forsøkte å omgå reglene om familieinnvandring. UDI vurderte asylforklaringen, men mente at det ikke var risiko for at klageren ville bli utsatt for represalier ved retur til Afghanistan. Tradisjonen Bacha bazi involverer oftest unge gutter som når de blir for gamle forventes å returnere til sitt vanlige liv og følge samfunnsnormene. Klageren var 19 år da overgrepet skal ha skjedd, en alder da det er vanlig at guttene slippes fri. Det var ingen holdepunkter for at overgriperen hadde interesse av å finne igjen klageren for å skade eller drepe ham. Jordkonflikten fremsto som løst da klageren hadde reist fra hjemstedet og ikke ønsket jordstykket. UDI mente det ikke var årsakssammenheng mellom truslene fra Taliban og jordkonflikten. Uansett slapp Taliban ham fri fra situasjonen, og UDI mente episoden kun var ment å skremme ham. UDI var også kjent med at Taliban er aktive på veinettet, og at kidnappinger og drap forekommer når de stopper og gjennomsøker kjøretøy. Det var heller ingen grunn til at landsbylederen skulle oppsøke klageren med krav om deltakelse i folkeopprøret. Klageren hadde forlatt hjemstedet og overlatt jordstykket til broren. Det var derfor ikke grunn til at oppgaven med å beskytte jorden fra nomadene skulle være hans.

 

UNEs vurdering

 
UNE mente at det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til Afghanistan, og var enig i UDIs vurdering og begrunnelse. UNE vurderte opplysningene sendt inn i klageomgangen om at ektefellen i Norge er gravid, men psykisk syk og avhengig av hjelp og støtte. UNE mente det ikke var grunnlag for en tillatelse på humanitært grunnlag. Klagerens tilknytning til Norge med gravid ektefelle måtte vurderes etter familieinnvandringsregelverket.
 

Var dette sammendraget nyttig?