Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge som var gitt fordi han var vernet mot utsendelse. Grunnen var at de politiske forholdene i Etiopia hadde bedret seg den siste tiden.
Sakens bakgrunn
Klageren fikk avslag på sin søknad om beskyttelse. I ettertid opplyste han offentlig at han hadde vært medlem av en opposisjonell organisasjon. Det gjorde at klageren fikk oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 74, jf. 73 som er en tillatelse til person som er vernet mot retur. Han søkte UDI om fornyelse av oppholdstillatelsen, men fikk avslag. UDI mente det hadde skjedd store endringer i hjemlandet den siste tiden og at det var tegn til en vedvarende positiv utvikling. UDI mente at det ikke var sannsynliggjort at dagens myndigheter ville anse klageren som en trussel, og at han derfor ikke ville risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Klagerens advokat mente at klageren fortsatt ville risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet. Advokaten viste blant annet til at klageren hadde vært politisk aktiv i Norge (sur place) og at det var risiko for at situasjonen i hjemlandet raskt kunne forverres.
UNEs vurdering
UNE fornyet ikke klagerens oppholdstillatelse. UNE mente at hinderet for at klageren skulle kunne returnere til hjemlandet var bortfalt. UNE viste til at den senere tids endringer i hjemlandet innebar at personer som hadde drevet politisk aktivitet ikke lenger risikerte forfølgelse ved retur, og var enig i UDIs vurdering. UNE skrev at landet var blitt et mer pluralistisk samfunn og at myndighetene hadde invitert organisasjoner og politikere som tidligere var stemplet som terrorister tilbake til landet for å drive med lovlig opposisjonspolitikk.
UNE vurderte deretter om det ellers var grunnlag for å innvilge klageren beskyttelse etter utlendingsloven§ 28 første ledd. På grunn av den forbedrede situasjonen i hjemlandet var ikke lenger klagerens politiske aktivitet i Norge nok til at hun risikerte forfølgelse ved retur til Etiopia. De politiske reformene var blitt godt mottatt i store deler av befolkningen, men UNE var kjent med urolighetene enkelte steder i landet og at disse urolighetene i hovedsak hadde sin bakgrunn i etniske konflikter. Disse forholdene var imidlertid ikke av en slik karakter at klageren risikerte forfølgelse eller overgrep ved retur.
UNE mente det heller ikke var grunnlag for å gi oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, se utlendingsloven § 38.