Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Anmodningen ble enstemmig tatt til følge.

Mann fra Tripoli søkte om asyl i Norge i 2011. UNE opprettholdt UDIs avslag i 2013. Siste omgjøringsanmodning levert i 2018, og ble behandlet i nemndmøte.

Klageren hadde tidligere i saksgangen fremlagt pass, og dette ble vurdert som ekte.

Nemnda opprettholdt UNEs tidligere vurdering av klagerens rett til asyl etter lovens § 28 1 a, og anså ikke at det forelå individuelle forhold ved klageren som gjorde at han ved retur til Libya ville stå i fare for å bli utsatt for forfølgelse.

Nemnda fant at klageren hadde et beskyttelsesbehov etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. I vurderingen så nemnda hen til landinformasjonen og tilgjengelige rapporter, i tillegg til landrådgiverens forklaring for nemnda. Nemnda kom etter en konkret vurdering til at klageren som følge av den generelle sikkerhetssituasjonen i Tripoli står i en reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, dersom han returnerer til Tripoli. Det var nemndas vurdering at situasjonen i Tripoli i lengre tid har skiftet mellom på den ene siden å inneholde aktive kamphandlinger og angrep, til på den andre siden å være forholdsvis rolig uten voldsomme hendelser. Det var etter nemndas vurdering stor risiko for at kamper mellom militsene i Tripoli igjen ville bryte ut, noe som ville føre til at de sivile innbyggerne i byen sto i fare for å bli drept eller alvorlig skadet. Klageren kunne ikke henvises til internflukt noe annet sted i Libya. Nemnda kom etter dette til at klageren var flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

Var dette sammendraget nyttig?