Sist oppdatert: 19.08.2020 19.08.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

UNE endret ikke tidligere vedtak. At klageren nå har skaffet seg eritreisk pass betyr ikke nødvendigvis at hun var eritreisk borger før passutstedelsen, eller at hun har et beskyttelsesbehov. Hvis en person har dobbelt statsborgerskap, og et av landene er trygt for personen, gir det ikke rett til beskyttelse i et tredje land.

Bakgrunn

 
Klageren fikk avslag på søknad om beskyttelse i UNEs vedtak fra 2015. Høsten 2019 ba hun UNE om å endre avslaget. Hun la frem eritreisk pass som hun hadde fått etter søknad til den eritreiske ambassaden i Sverige. Hun mente at hennes identitet og statsborgerskap nå er fastslått. Hun opplyste også at hun har to barn i Norge, og at det vil være ødeleggende for barna og familien om hun ikke får beskyttelse/asyl.
 

Vurdering og konklusjon

 

UNE mente at det ikke endret den tidligere identitetsvurderingen at klageren nå hadde fremskaffet et eritreisk pass. Passet er ikke pålitelig nok til at det kan underbygge forklaringen om at hun var eritreisk borger da hun søkte om beskyttelse i Norge i 2014, eller at Eritrea er hennes hjemland. Dette er fordi eritreiske pass utstedes på bakgrunn av dokumenter med lav troverdighet (notoritet), eller bare på bakgrunn av vitnebekreftelser.

UNE mente at «hjemland» i utlendingsloven som regel er det landet en person har statsborgerskap i, og at behovet for beskyttelse og spørsmålet om retur skal vurderes opp i mot dette landet. Men hvis en person har dobbelt statsborgerskap, og ett av landene er trygt for personen, gir det ikke rett til beskyttelse i et tredje land. Dette følger av FNs flyktningkonvensjon artikkel 1A (2) andre ledd.

UNE mente at klageren i dag har en ukjent identitet og et ukjent hjemland/statsborgerskap, i tillegg til at hun har fått eritreisk statsborgerskap med den identiteten som fremgår der. UNE vurderte derfor ikke retur opp mot Eritrea.

UNE mente at det er til «barnets beste» at klageren får oppholdstillatelse i Norge. Det var likevel ikke avgjørende. UNE viste til vurderingen foretatt i klagerens utvisningssak.

Det at klageren har samboer og barn i Norge ga ikke grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Det er reglene om familieinnvandring som må brukes når familie er den eneste eller viktigste tilknytningen til Norge. Dette går frem av lovens forarbeider, og denne forståelsen av loven bidrar til at utlendinger ikke omgår reglene om familieinnvandring ved å søke om beskyttelse isteden. Det sikrer også likebehandling av slike saker at de samme vilkårene gjelder for alle som ønsker familieinnvandring.

UNE la også vekt på at retten til respekt for familieliv etter våre internasjonale forpliktelser er ivaretatt gjennom reglene om familieinnvandring, og at forholdet til de internasjonale forpliktelsene ble vurdert før utlendingsloven ble vedtatt.

Var dette sammendraget nyttig?