Sammendrag: Familie

Klageren søkte om oppholdstillatelse med sin norske forlovede (referansepersonen). Paret møttes første gang i 2018 og forlovet seg under en uke etter det første møtet. De opplyste først at det første møtet var tilfeldig, men opplyste senere at de kommuniserte med hverandre noen få måneder før det første møtet.  Referansepersonen har besøkt klageren tre ganger etter det første møtet. De hadde en stor forlovelsesfest påsken 2019 og referansepersonen betraktes som en del av klagerens familie. Paret ønsket å gifte seg i Norge sommeren 2019.

 

Vurdering og konklusjon

 

UNE mente at det ikke var sannsynlig at klageren og referansepersonen skulle gifte seg i Norge innen seks måneder etter klagerens innreise. De hadde ikke planlagt dato for bryllupet og heller ikke gitt noen utfyllende opplysninger om bryllupet bortsett fra at de skulle gifte seg i en kristen kirke. Selv om det kan være vanskelig å planlegge et bryllup når saksbehandlingstiden er usikker, mente UNE at det var grunn til å forvente flere detaljerte planer enn det paret opplyste. UNE la også vekt på at paret forlovet seg få dager etter de møttes første gang og at klageren i intervju ga svært lite opplysninger om sitt forhold til referansepersonen. 

 

Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn i saken slik begrepet skal forstås i utlendingsloven § 49.