Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klageren hadde hatt en midlertidig oppholdstillatelse som student. Han fikk tillatelse til å jobbe deltid opptil 20 timer i uken og fulltid i vanlige ferier. Senere søkte han tillatelse til å kunne jobbe som faglært i Norge. UDI tilbakekalte tillatelsen han hadde, fordi det kom frem i den nye søknaden at han hadde jobbet mer enn han hadde lov til. Klageren hadde jobbet mer enn fulltid i flere måneder. UDI la også vekt på at han hadde mistet studieplassen sin fordi han hadde for dårlig studieprogresjon.

Klageren mente vedtaket om å trekke tilbake studietillatelsen var uforholdsmessig; det stod ikke i rimelig forhold til konsekvensene avgjørelsen hadde for ham. Han sa at hadde misforstått reglene. Han hadde snakket med UDI og andre studenter om hvor mye han kunne jobbe, men ikke forstått at han måtte søke for å kunne jobbe mer som faglært. Han hadde holdt seg til 20 timer så fort han forstod at han hadde gjort feil. Han hadde kun arbeidet for å dekke studieutgifter og daglige utgifter.

UNEs vurdering

UNE mente det var grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelsen. UNE viste til at en tillatelse i visse tilfeller kan tilbakekalles dersom bestemte vilkår ikke er oppfylt.  Det gjelder også der grunnleggende forutsetninger som fremgår klart i vedtaket ikke er oppfylt.

Vilkårene for klagerens oppholdstillatelse var at han skulle studere på fulltid, og kunne jobbe deltid opptil 20 timer ukentlig og fulltid i ferier. Klageren hadde jobbet mye mer enn han hadde lov til og hadde ikke studert så mye som han skulle. Tilbakekall krever ikke skyld hos klageren, og det var derfor ikke avgjørende om klageren bare hadde misforstått. Vilkårene for tillatelsen stod tydelig i vedtaket til UDI.

UNE mente som UDI det var riktig å tilbakekalle tillatelsen i denne saken.  Hensynene bak reglene for studieinnvandring taler for tilbakekall av tillatelser når vilkårene ikke lenger er oppfylt. Ellers kan reglene undergraves. UNE mente at det ikke var rimelig at en som ikke hadde oppfylt vilkårene skulle behandles likt med de som hadde oppfylt vilkårene. Dette ville heller ikke være rimelig overfor dem som fikk avslag. UNE mente det ikke var et vilkår i loven om at tilbakekall måtte være forholdsmessig, fordi UNE også vurderte om klageren heller burde få en oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38. En slik tillatelse var det heller ikke grunnlag for. Klagen ble derfor avslått.