Sammendrag: Arbeid
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende fordi han ikke hadde sannsynliggjort at han skulle trene idrettsutøvere på høyt nivå i Norge. Dette var et vilkår for å bli ansett som faglært trener.
Bakgrunn
Klageren søkte midlertidig oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende for å arbeide som trener. Vedlagt søknaden lå det blant annet kopi av klagerens pass, virksomhetsplan, budsjett, bekreftelse på bosted, CV og attester.
UDI mente at klageren ikke hadde sannsynliggjort at han skulle arbeide som trener for idrettsutøvere på høyt nivå og avslo derfor søknaden. I klagen la klagerens advokat frem dokumentasjon på klagerens tidligere arbeid som trener og en fremtidig oppdragskontrakt med et annet firma som skulle dokumentere det økonomiske grunnlaget for klagerens virksomhet. Det ble også opplyst at klageren hadde kjæreste i Norge, og ville bo sammen med henne.
UNEs vurdering
En selvstendig næringsdrivende som skal drive næringsvirksomhet i Norge, har på bestemte vilkår rett til oppholdstillatelse. Reglene for dette følger av utlendingsloven § 25 og utlendingsforskriften § 6-18. Det er blant annet et vilkår at det arbeidet klageren skal utføre i virksomheten, krever kompetanse som faglært.
For å bli anerkjent som faglært trener etter utlendingsregelverket må man ha deltatt i idrett på høyt nivå som idrettsutøver, trener eller spillende trener. Det er kun trenere på øverste nasjonale nivå, som anses for å utøve eller trene idrett på høyt nivå. Dette betyr at kun personer som trener idrettsutøvere på høyt nivå utfører faglært arbeid som trener etter reglene i utlendingsloven.
UNE mente at klageren gjennom den fremlagte dokumentasjonen ikke hadde sannsynliggjort at han skulle drive tjenestevirksomhet begrenset til idrettsutøvere på høyt nivå. Han hadde heller ikke sannsynliggjort på andre måter at det meste av arbeidet ville være knyttet til å trene idrettsutøvere på høyt nivå.
Klageren hadde lagt frem en oppdragskontrakt, men den viste til arbeidsoppdrag i et annet land. UNE merket seg at klageren planla å bruke Norge som "training hub", samt ha et mål om å ha mesteparten av treningen i Norge, men mente at dette ikke var sannsynliggjort gjennom dokumentasjonen som var fremlagt.
Det var heller ikke grunn til å innvilge tillatelse på humanitært grunnlag. At klagerens kjæreste bor i Norge, var ikke en tilknytning som kunne gi klageren oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen.