Sammendrag: Tilbakekall

Klageren hadde fått innvilget midlertidig oppholdstillatelse for familieinnvandring etter annen gangs søknad. Fingeravtrykk avgitt da klageren møtte hos politiet for å få effektuert tillatelsen avdekket tidligere avslag på søknad om beskyttelse under en annen identitet. Klageren var også utvist fra Norge med fem års innreiseforbud fordi han ikke hadde opplyst om opphold og asylsøknad i et annet Dublin-land.

 

UNE tok ikke stilling til hvilken identitet som var den riktige. UNE viste til at klageren bevisst hadde tilbakeholdt opplysninger om tidligere asylsøknad under annen identitet og om at han var utvist. Fordi dette ble fortiet, fikk ikke utlendingsmyndighetene vurdert om dette tilsa at oppholdstillatelsen likevel ikke burde gis, se utlendingsloven § 59. Ulike identiteter kan skape tvil om hvilken identitet som er riktig, og det kan være til hinder for at en tillatelse gis. Det kan også gi grunn til å utvise fordi vedkommende kan anses å ha gitt åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven. Utvisning vil være en omstendighet som tilsier at oppholdstillatelse ikke skal gis.

 

UNE mente derfor at klageren ikke ville ha fått oppholdstillatelse dersom opplysningene hadde vært kjent. UNE mente at klageren mot bedre vitende hadde holdt tilbake og gitt uriktige opplysninger i forbindelse med sine søknader. I tillegg hadde han unnlatt å opplyse om at han var utvist. Oppholdstillatelsen var dermed gitt på uriktig grunnlag. Klagerens fortielse om tidligere asylsøknad med en annen identitet, samt om utvisning, var av vesentlig betydning for vedtaket om å gi ham opphold. Klageren ville ikke ha fått noen tillatelse i Norge dersom det hadde vært kjent at han tidligere hadde søkt beskyttelse i Norge i en annen identitet og hadde et innreiseforbud. Etter dette kom UNE til at tillatelsen var ugyldig etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Under henvisning til at saken samlet sett var alvorlig, kom UNE til at adgangen etter utlendingsloven § 63 til å tilbakekalle tillatelsen skulle benyttes.

 

UNE ga ikke ny oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, da klageren var utvist, jf. lovens § 59. Han ble heller ikke ansett vernet etter lovens § 73 mot retur til hjemstedet.