Sammendrag: EØS

Bakgrunn

UDI avslo klagerens søknad om varig oppholdsbevis, se utlendingsloven § 115. UDI mente at klageren ikke hadde hatt sammenhengende lovlig opphold i Norge de siste fem årene, etter lovens § 112 og 113. UDI viste blant annet til at klageren i perioder ikke var registrert med inntekt, at han i perioder hadde økonomiske ytelser etter sosialtjenesteloven og Husbanken, og at arbeidet i perioder hadde vært av marginal karakter, og at han da ikke var å anse som arbeidstaker etter utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a. UDI bemerket at klageren har lovlig oppholdsrett etter EØS regelverket, hvis han er i arbeid i minst 10 timer i uken.

Vurdering og konklusjon

UNE var enig med UDI i at klageren ikke hadde hatt sammenhengende lovlig opphold i Norge i fem år.

UNE påpekte at klageren i en del av femårsperioden hadde lovlig opphold gjennom sitt arbeidsforhold og senere gjennom at han mottok sykepenger og arbeidsavklaringspenger. UNE mente at han ikke hadde hatt oppholdsrett etter EØS regelverket i perioden fra sommeren 2016 til høsten 2019. I denne perioden hadde han noe inntekt, men hans arbeid fremsto som et marginalt supplement som faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde, se EU domstolens avgjørelse i sak C-53/81 Levin.

Klageren hadde heller ikke dokumentert at han i denne perioden bevarte sin status som arbeidstaker på grunn av sykdom etter utlendingsloven § 112 annet ledd. UNE viste til at det var fremlagt helsedokumentasjon i saken, og la til grunn at han i perioder hadde nedsatt arbeidsevne. Han hadde imidlertid ikke lagt frem dokumentasjon som tilsier at han var arbeidsufør i alle periodene han ikke arbeidet i det hele tatt, eller ikke arbeidet tilstrekkelig til å anses som arbeidstaker etter EØS regelverket.

Klageren hadde heller ikke fremlagt dokumentasjon som viste at han hadde hatt oppholdsrett i de nevnte periodene som tjenesteyter, som person som råder over tilstrekkelige midler, som student, eller som familiemedlem til slik person.

Manglende status som arbeidstaker i en del av perioden brøt derfor det sammenhengende oppholdet som må være fem år. Vilkårene for å få varig oppholdsrett var dermed ikke oppfylt.