Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren kom til Norge og søkte beskyttelse sammen med sin mor. Han forklarte at han fryktet at hans far ville drepe ham eller utsette ham for vold, på grunn av det han kalte en «utradisjonell» seksuell legning. Bakgrunnen for dette var at faren skal ha oppdraget at klageren hadde hatt intime samtaler med en jevnaldrende venn på chat da han var i 13-14 årsalderen. Faren skal ha oppdaget chaten fem år etter at den fant sted, på en PC klageren etterlot da han og moren forlot familiens bolig på grunn av farens voldsbruk. Da faren oppdaget chaten, hadde han tatt kontakt med klageren og truet med å drepe ham. Faren ville også at klageren skulle drepe moren fordi hun hadde vært utro. De hadde ikke anmeldt truslene fordi faren var en innflytelsesrik person og hadde innflytelsesrike venner.

UDI bemerket at det var flere momenter der klagerens troverdighet fremsto som svekket, men tok ikke endelig stilling til om klagerens forklaring var troverdig fordi klageren uansett ikke ville stå i fare for å utsettes for forhold som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd ved retur til Russland. UDI mente at det klageren fryktet var å anse som kriminelle forhold som ikke kunne knyttes til noen av konvensjonsgrunnene, og derfor ikke dannet grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven. Videre mente UDI at det ikke var holdepunkter for at russiske myndigheter generelt mangler vilje og evne til å beskytte sine borgere mot overgrep.

Vurdering og konklusjon

UNE mente at det var flere deler av klagerens forklaring som ikke fremsto som «noenlunde sannsynlig», og at det samlet sett ikke var tilstrekkelige holdepunkter for at klagerens far var ute etter å ta livet av både klageren og hans mor.

Dersom klageren hadde en alvorlig frykt for sitt liv, var det påfallende at han ikke hadde benyttet visumet han allerede hadde fått innvilget, og reist ut før det var gått nærmere ett år etter at han skal ha gått i dekning. UNE viste også til at klageren hadde endret sin forklaring fra politiregistreringen til asylintervjuet syv måneder etter. I den første forklaringen knyttet han sitt beskyttelsesbehov i hjemlandet opp mot morens problemer med ektefellen, mens han i asylintervjuet - og enda sterkere i klageomgangen - påberopte seg seksuell legning og farens reaksjoner på dette som beskyttelsesgrunn.

UNE var enig med UDI i at klagerens forklaring om at faren skal ha oppdaget en chat som fant sted da klageren var 13 år fremsto som oppkonstruert. UNE la ikke til grunn at faren hadde truet med å drepe klageren på grunnlag av innholdet i en chat flere år tilbake i tid. 

Når det gjaldt klagerens forklaring om at han er bifil, mente UNE at utbyggingen av forklaringen om dette bidro til å svekke troverdigheten av klagerens forklaring. UNE tok likevel ikke endelig stilling til klagerens seksuelle legning, siden det uansett ikke var troverdig at faren ønsket å drepe ham på grunn av dette.

I vurderingen av om det forelå risiko for forfølgelse på grunn seksuell legning, viste UNE til at det er kjent at det kan forekomme trakassering og diskriminering av seksuelle minoritetsgrupper (LHBTI) i Russland, men at det likevel ikke er slik at personer innenfor disse gruppene på generelt grunnlag risikerer forfølgelse i utlendingslovens og flyktningkonvensjonens forstand.

Ut fra klagerens forklaring hadde han ikke hatt kjærlighetsforhold til andre enn kvinner, og han hadde ikke erfart alvorlige reaksjoner på grunn av sin legning. Samlet sett mente UNE at klageren ikke hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sin legning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Det var heller ingen reell fare for at han ville bli utsatt for alvorlige overgrep etter bestemmelsens bokstav b. UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at klageren burde få opphold på humanitært grunnlag.