Sammendrag: Visum

Bakgrunn

Klageren kom til Norge som barn, men bosatte seg senere i hjemlandet. Hennes nærmeste familie ble værende i Norge. Klageren ble senere dømt til to års fengsel i et annet europeisk land. Da hun søkte om familiegjenforening med familien i Norge, avslo UDI og UNE søknaden, og klageren var varig utvist.

 

I 2020 søkte hun om å få reise inn i Norge for et kortvarig besøk, grunnet sykdom og senere dødsfall i familien. UDI avslo, og mente blant annet at klagerens behov for innreise måtte veies mot alvoret i den straffbare handlingen hun hadde begått. UDI påpekte også at det kunne oppstå problemer med reisen som følge av korona-pandemien.

 

Klagerens advokat argumenterte blant annet med at det hadde gått lang tid siden hun begikk den straffbare handlingen, og at hun stod sin familie nær. Advokaten mente det var svært lite sannsynlig at hun ville få problemer med hjemreisen.

 

UNEs vurdering

I spesielle tilfeller (særskilte omstendigheter) kan det etter søknad gis adgang til Norge for kortvarig besøk uten at innreiseforbudet oppheves. Se utlendingslovens § 71. UNE mente at klagerens tidligere lovbrudd, som førte til at hun ble utvist, var et alvorlig straffbart forhold i utvisningssammenheng. Forholdet ville også vært grunnlag for utvisning i dag.

 

Et kort besøk i forbindelse med en begravelse sees generelt som særskilte omstendigheter, som kan tilsi at klageren kan få fritak fra innreiseforbudet. Det må imidlertid gjøres en individuell vurdering. I dette tilfellet mente UNE at alvoret i det straffbare forholdet klageren var utvist for, sammen med den betydelige usikkerheten ved om hun kunne returnere til hjemlandet som planlagt etter et kortvarig besøk, tilsa at søknaden skulle avslås. UNE viste til at klageren kunne fremme ny søknad om innreise for å besøke familien når restriksjonene hadde lettet og det ikke lenger var hindre for retur.