Sammendrag: Reisedokumenter
Klageren og søsknene fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente de kunne få reisedokumenter fra hjemlandet.
Bakgrunn
UNEs vurdering og konklusjon
Klagerne hadde ikke fått oppholdstillatelse i Norge på bakgrunn av søknad om beskyttelse, men på bakgrunn av familieinnvandring. Vilkårene var derfor ikke oppfylt.
UNE viste til at utlendingspass også kan gis i andre tilfeller. Man kan få utlendingspass dersom ett av de nærmeste familiemedlemmene har fått utlendingspass eller klageren har levert inn pass fra hjemlandet, hvis hun eller han har det, se utlendingsforskriften § 12-5 annet ledd. Ingen av delene var tilfelle for klagerne i denne saken. Videre kan man få utlendingspass dersom man ikke kan skaffe seg pass eller annet reisedokument fra sitt hjemland eller annet land, se utlendingsforskriften § 12-5 tredje ledd. Utlendingen må da dokumentere at hun har søkt om reisedokument og at søknaden er avslått på grunn av forhold som ligger utenfor hennes kontroll. Dette var heller ikke tilfelle for disse klagerne.
UNE mente at det heller ikke var særlige grunner til å gjøre unntak fra vilkårene for utlendingspass, se utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd. Dette er et snevert unntak, for helt spesielle omstendigheter. UNE tok med i vurderingen at saken dreide seg om barn.
UNE bemerket at behovet for å reise kan utgjøre en særlig grunn. Det var imidlertid ikke opplyst at klagerne hadde et konkret reisebehov, utover eventuelt å kunne reise til en somalisk ambassade for å søke om somalisk pass. UNE viste til muligheten for å søke om utlendingspass for engangsreise.
UNE mente videre at familiens økonomiske situasjon ikke kunne få avgjørende betydning, da dette gjelder mange som søker om utlendingspass. UNE erkjente at utlendinger som ikke har dokumentasjon på sin identitet vil møte praktiske vanskeligheter i hverdagen i Norge. Dette gjelder alle utlendinger som ikke får et norsk reisedokument og ikke har identitetsdokumenter fra hjemlandet. UNE mente derfor at dette ikke kunne tillegges vekt.