Sammendrag: Visum

Sakens bakgrunn

Klageren ble kontrollert i en utlendingskontroll i Norge. Han fremviste et gyldig Schengen-visum for flere innreiser som var gitt av italienske myndigheter. Før han fikk utstedt visumet hadde han fått avslag på visum fra to andre Schengen-land. Undersøkelser viste at han hadde reist direkte fra et tredjeland (ikke Schengen-land) til Norge.  

 

Vurdering og konklusjon

UNE mente at det var åpenbart at vilkårene for å få visum ikke var oppfylt da visumet ble gitt til klageren, se utlendingsloven § 10 første ledd siste avsnitt. Klageren hadde fått et Schengen-visum for å besøke det landet som ga visumet. Han hadde opplyst i søknaden at hovedformålet med visumet var å være turist i Italia. UNE mente at det ikke var dokumentert at klageren hadde vært i Italia som planlagt, eller dokumentasjon om at slik reise var planlagt før han reiste. Klageren hadde også opplyst at han dro til Norge for å være sammen med sin familie. UNE mente at klageren hadde gitt villedende opplysninger i visumsøknaden og det var ikke sannsynliggjort at hovedhensikten var å reise til landet som ga ham visum. Visumet kunne derfor annulleres etter reglene i visumforordningen artikkel 34 punkt 1.  

 

UNEs vedtak var ikke i strid med hensynet til barnets beste fordi det ikke forelå varige hindringer for at familien kunne gjenforenes i Norge eller i klagerens hjemland.