Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte beskyttelse i Norge og fortalte at han tilhører Jehovas vitner. I 2017 ble Jehovas Vitner stemplet som et ekstremistisk samfunn i Russland. Familiens hus ble ransaket, de ble pågrepet og avhørt på grunn av sin tro. De reiste til Norge og søkte beskyttelse.

Nemndas vurdering og konklusjon

UNE behandlet saken i et nemndmøte. Nemnda trodde på klagerens forklaring om at han tilhørte Jehovas vitner. Nemnda tok også utgangspunkt i at hans tro var kjent for russiske myndigheter og at han hadde deltatt i husmøter, men ikke hadde en spesielt fremtredende posisjon eller organisatorisk rolle.

Nemndas flertall mente at klageren ikke var flyktning fordi han ikke risikerte forfølgelse ved retur. Ifølge landinformasjonen om situasjonen i Russland var det å tilhøre Jehovas Vitner ikke straffbart i seg selv, men det å praktisere troshandlinger var straffbart. Det kunne virke som myndighetene først og fremst var ute etter å arrestere de medlemmene som var mest aktive eller hadde en organiserende rolle, men de ville trolig også utføre mer vilkårlige arrestasjoner. Flere av de arresterte ble sluppet ut igjen uten flere konsekvenser. Det å bli arrestert var i seg selv ikke å regne som forfølgelse. Flertallet mente at et medlem som holdt en lav profil sannsynligvis ikke risikerte strafferettslige eller andre alvorlige administrative reaksjoner.

Flertallet i nemnda mente at klageren hadde holdt en lav profil i hjemlandet før han reiste og de kunne ikke se for seg at han ville oppføre seg annerledes når han dro tilbake. Flertallet mente derfor at klageren tilhørte den gruppen som sannsynligvis ikke ville risikere så alvorlige sanksjoner fra myndighetene at det ble regnet som forfølgelse.

Mindretallet i nemnda mente klageren måtte få beskyttelse fordi det var så usikkert hva slags sanksjoner medlemmer av Jehovas Vitner kunne risikere i fremtiden.

Det var ingen andre grunner til å gi klageren oppholdstillatelse.